Biologisk mangfold: Slik kan den grønne omstillingen gavne oss alle

Innenfor England under National Planning Policy Framework (NPPF) oppfordres det sterkt til nettogevinst for biologisk mangfold. Ettersom regjeringen går mot å inkludere et obligatorisk nettogevinstkrav som en del av det nye miljølovforslaget, som kommer til å introdusere endringer i Town and Country Planning Act 1990, kommer BNG til å gå fra et best practice-ideal til et lovkrav i England. Utbyggere begynner å se – som noen allerede har – at utover å oppfylle overholdelse, kan det å innlemme grøntarealer av høy kvalitet i sine utbygginger ha økonomiske og sosiale fordeler, så vel som miljømessige.

Biologisk mangfold er mangfoldet av arter, habitater og økosystemer på planeten vår. Tidligere har biologisk mangfold ofte blitt sett på som å ha bare egenverdi, ved at det har verdi i seg selv, uten umiddelbar verdi for mennesker. Bevaring av biologisk mangfold har derfor blitt ansett som en etisk forpliktelse på grunn av menneskehetens rolle i tilbakegangen.

Imidlertid endrer disse synspunktene seg raskt med World Economic Forum i år som viser tap av biologisk mangfold som en av de fem største truslene mot menneskeheten i det kommende tiåret. Dette skyldes det faktum at biologisk mangfold gir oss mange kvantifiserbare fordeler. Økosystemtjenestene som opprettholdes av plantene, dyrene og de varierte økologiske egenskapene i miljøet vårt er uvurderlige, slik som den kjølende effekten fra trær i områder som ellers er påvirket av den urbane varmeøyeffekten, den forbedrede flommotstandskraften gitt av regnhager og våtmarker, og ren, pustende luft fra leveområder.

Kanskje enda mer overbevisende enn disse fordelene er det enkle faktum at mennesker nyter naturen. Det er velkjent at naturlige og grøntområder, så vel som utviklinger etter biofile designprinsipper (inkludert vannfunksjoner, naturlige materialer, syn av og lyder fra dyreliv, løvverk og naturlig lys osv.) gir en stressdempende effekt for menneskene som bor og samhandler med disse rommene.

Noen mennesker tror at tilgang til grøntområder går utover stressavlastning - den japanske praksisen med Shirin-yoku (som bokstavelig talt kan oversettes til "skogbading") er en praksis for avslapning, observasjon av naturen mens du kobler fra hverdagens krav, som er sies å øke helse og velvære. Kanskje mer enn noen gang under den pågående Covid-19-krisen har mange mennesker begynt å tilbringe mer tid i hagene sine og lokale naturlige grøntområder som en kilde til trening og avslapning. Dessverre, for et stort antall mennesker som bor i urbane områder, er det mangel på lett tilgjengelige grøntområder, som felleshager, parker og elveganger.

Selv om det generelt er høyere forhåndskostnader ved å integrere biologisk mangfold og biofil design i utviklingen, antyder offentlig tilgjengelig statistikk at disse høyere kostnadene kan hentes inn helt eller delvis; en studie fra the Office for National Statistics viste at hus og leiligheter innenfor 100 meter fra offentlige grøntarealer har en større markedsverdi (en gjennomsnittlig verdiøkning på 1,1 % over boliger større enn 500 meter fra grøntarealer). I tillegg øker prisene ytterligere, med en gjennomsnittlig verdiøkning på 1,8 % kun å ha utsikt over grøntområder (som offentlige parker eller idrettsbaner) eller vann (elver, kanaler, innsjøer eller hav).

Fra mars 2021 viste Land Registry's UK House Price Index at gjennomsnittsprisen på en eiendom i Storbritannia hadde steget med 10,2 % til £256 405. Dette er delvis drevet av et skifte i etterspørsel etter eiendommer med tilgang til uteområder. I følge RICS UK Residential Survey forventer 83 % av respondentene at etterspørselen øker etter hjem med hage, 79 % for å være i nærheten av grøntområder og 68 % for mer privat uteareal i løpet av de neste to årene. I kombinasjon med den kraftige økningen i boligprisene ser boligkjøpere ut til å prioritere uteområder fremfor sentral beliggenhet i mer bebygde strøk.

Det obligatoriske 10 % kravet om nettogevinst for biologisk mangfold, målt ved biologisk mangfoldsberegninger publisert av DEFRA, vil formalisere best practice-tilnærmingen benyttet av de utviklerne som allerede har forpliktet seg til miljø- og bærekraftsmål. Det kommende forslaget til miljølov kommer til å plassere disse i sentrum for planprosessen, ved å sette inn seksjon 90A i Town and Country Planning Act 1990 med Schedule 7A "Biodiversity gain in England" og gi utbyggere mandat til å produsere "gevinstplaner for biologisk mangfold" for alle nye utbygginger. Selv om komitefasen av miljølovforslaget har blitt betydelig forsinket på grunn av Covid-19-krisen – den er for tiden på rapportstadiet i Underhuset – trådte noen elementer av lovforslaget i kraft fra 1. januar 2021 for å falle sammen med slutten av Storbritannias overgangsperiode for utmeldelsen fra EU.

Utbyggere vil støte på en rekke utfordringer med å implementere nettogevinst for biologisk mangfold, først og fremst i å balansere tilgjengelig utbyggingsareal som skal brukes til kompensasjon for biologisk mangfold, samtidig som de leverer tilstrekkelig verdi til å gjøre utviklingen levedyktig. På de tidlige stadiene for at nettogevinst skal bli et lovkrav, kan denne balansen føre til at noen utbyggere må fremskaffe og betale for et nivå av off-site kompensasjon for å nå nettogevinstmålet.

I fremtiden vil kravet om BNG føre til forbedret områdevalg, med behov for nettogevinst som vurderes i tidlige aktsomhetsvurderinger for kjøp av tomter. Mens vi venter på at miljølovforslaget skal ferdigstilles, ber lokale myndigheter og lovpålagte interessenter allerede utbyggere om å levere nettogevinst under NPPF. Utbyggere vil derfor være lurt å inkludere biologisk mangfold i utviklingen som for tiden vurderes. Dette vil bidra til å utvikle ferdigheter, kunnskap og kommersielle verktøy for å implementere nettogevinst foran lovkravet.

Under Miljøloven vil nettogevinst ikke lenger være forbeholdt de mest miljøbevisste utbyggerne; alle prosjekter må være inneforstått med deres innvirkning på biologisk mangfold, maksimere naturbaserte løsninger og balansere sitt design og sine kommersielle og miljømessige prioriteringer. Til syvende og sist, ved å prioritere biologisk mangfold, vil multifunksjonelle grønne områder bli et samlingspunkt for en fremvoksende form for utvikling som tjener både lokalsamfunn og miljø.