Muliggjør transformativ endring for å holde seg innenfor planetens naturlige grenser

Stockholm Environment Institute sitt konsept om planetariske grenser er basert på ideen om at menneskeheten blomstret under forholdene på jorden i de 10 000 årene som førte til den industrielle revolusjonen. Forskerne satte opp viktige miljøterskler som ikke bør brytes av frykt for å skyve jorden ut av dens "trygge operasjonsrom for menneskeheten", med deres ord.

En fersk studie identifiserte et tett nettverk av interaksjoner mellom planetariske grenser. For eksempel kan endringer i arealbruk føre til karbonutslipp som øker atmosfærisk karbondioksid som påvirker klimaendringene. Dessverre, når interaksjoner er vurdert, fører de til en forsterkning av påvirkninger, noe som resulterer i et krympende "trygt oerasjonsrom" for fremtidige menneskelige påvirkninger på jordens systemer.

Imidlertid betyr denne sammenhengen også at å redusere innvirkningen på en planetarisk grense kan redusere innvirkningen på andre.

Planetariske grenser er et overbevisende konsept, men har tre feil, ifølge eksperter:

1. Den utelater at noen naturressurser er begrensede og ikke kan gjenvinnes når en grense er nådd.
2. Det er et problem med skalaen. Noen grenser relaterer seg til globale problemer, som klimaendringer, men andre er bare globale hvis lokale problemer er bredt replikert, samlet, som for eksempel avrenning av nitrogengjødsel fra jordbruksarealer.
3. Konseptet kan ikke adressere moderne miljøproblemer, slik som oseanisk 'plastsuppe', fordi de ikke daterer seg før den industrielle revolusjonen og derfor ikke har grunnlag for en grenseterskel.

I fjor, på Verdens miljødag, utropte FN 2021-2030 som tiåret for økosystemrestaurering, med mål om å forhindre, stoppe og reversere forringelsen av økosystemer på alle kontinenter og i alle hav. Ifølge FN kan det å oppnå dette målet bidra til å redusere fattigdom, bekjempe klimaendringer og forhindre masseutryddelse. Ifølge FN kan det å oppnå dette målet bidra til å redusere fattigdom, bekjempe klimaendringer og forhindre masseutryddelse. Siden den oppfordringen til handling har vi sett positive endringer, men det er et presserende behov for transformative handlinger. Tre handlinger skiller seg ut:

1. Klimatiltak er i lovgiver og naturhandlinger må følge Regjeringene kan bli enige om globale mål. For eksempel sender Leaders’ Pledge for Nature et samlet signal om å øke ambisjonene for naturen, med mer enn 90 verdensledere som forplikter seg til å reversere tap av biologisk mangfold innen 2030. Regjeringer trenger snarest å implementere de ti forpliktelsene under Leaders Pledge for Nature og bidra til å sikre en naturpositiv verden i dette tiåret.
2. Bedrifter må gjøre mer, raskere Bedrifter oppfordres til å ta grep ved å registrere seg for å utvikle vitenskapsbaserte mål for naturen (SBTN) og gå inn for ambisiøs naturpolitikk. Finansinstitusjoner utvikler et rammeverk og veiledning for offentliggjøring og rapportering om påvirkninger og avhengigheter av naturen gjennom Task Force for Nature-related Financial Disclosure (TFND). Rambøll er medlem av TNFD Forum og jobber med selskaper for å levere sine naturpositive ambisjoner og forplikte seg til mål i tråd med SBTN. Utfordringen er å gjøre globale ambisjoner relevante for en virksomhets verdikjede, nettsteder og operasjonelle aktiviteter. Les hvordan vi hjelper kunder med å være naturpositive her.
3. Vi må alle spille vår rolle Som individer må vi være ansvarlige. Dette betyr å velge merkevarer som viser bærekraft, forplikte seg til å redusere vår egen miljøpåvirkning, og lytte til neste generasjon som håndterer konsekvensene av ressursvalgene våre i dag. Det finnes et vell av informasjon på nettet om hvordan vi kan iverksette tiltak, inkludert ideer fra WWF og FN.

Enten vi abonnerer på planetariske grenser eller nyere naturpositive ambisjoner, trenger vi en integrert forståelse og tilnærming til økosystemer for restaurering og for å skape motstandsdyktige samfunn.

Vi må trå lettere ved å redusere forbruksratene støttet av sirkulærøkonomiske tilnærminger og bevare mer for å nå det globale målet om naturpositiv innen 2030.

Vil du vite mer om naturpositive løsninger? Kontakt Samantha Deacon, leder for økologiske tjenester i Rambøll.