"Biologisk mangfold påvirker alle. Nå vil tap av biologisk mangfold bli et hovedanliggende for alle virksomheter, særlig de med omfattende leverandørkjeder som i betydelig grad er avhengige av og har ansvar for naturpåvirkninger."
Drivkrefter for å reversere tapet av biologisk mangfold
- :
- 50 % av verdens BNP, eller 58 billioner dollar, er i høy eller middels grad avhengig av naturen og dens tjenester*
- 50 000 til 70 000 plantearter brukes i medisin **.
- 100 millioner tonn vannlevende dyr og planter fiskes hvert år**
- :
- Nesten 25 % av alle arter er truet av utryddelse
- Naturlige økosystemer reduseres i gjennomsnitt med 47 % i forhold til utgangsestimatene***
- :
- Anslagsvis 60 000 selskaper globalt påvirkes av EUs CSRD.
- Andre nye reguleringer av biologisk mangfold omfatter grønne krav, avskoging og frivillige rammeverk, som TNFD og SBT for Nature.
Tre steg for å redusere risiko knyttet til biologisk mangfold
Konvensjonen om biologisk mangfold utgjør et juridisk rammeverk for globale tiltak knyttet til biologisk mangfold. Konvensjonen lanserte Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework (GBF) i 2022 for å fastsette omfattende, målbare, oppnåelige og tidsavgrensede mål og delmål for biologisk mangfold, inkludert utvikling av nasjonale strategier og handlingsplaner for biologisk mangfold.
GBFs 23 mål fordelt på fire hovedmål er utformet med sikte på å reversere tapet av biologisk mangfold innen 2030 og gjenopprette økosystemene innen 2050.
Målene i det globale rammeverket for biologisk mangfold omfatter
- :
Bevare 30 % av verdens økosystemer på land og i vann, og gjenopprette minst 30 % av verdens ødelagte økosystemer innen 2030
- :
Stanse tapet av områder med høyt biologisk mangfold
- :
Halvere utslippene av næringsstoffer, risikoen fra plantevernmidler og farlige kjemikalier
- :
Redusere eller avbøte virkningen av invaderende arter på biologisk mangfold og økosystemtjenester
Følg nøye med på GBFs delmål 15, som krever at store transnasjonale selskaper og finansinstitusjoner regelmessig overvåker, vurderer og offentliggjør risikoer, avhengigheter og konsekvenser for biologisk mangfold på en åpen måte. Dette omfatter rapportering om forretningsvirksomhet, leverandørkjeder, verdikjeder og porteføljer.
"Biologisk mangfold kan ikke måles ved hjelp av én enkelt måleenhet. I motsetning til karbonutslipp krever det biologiske mangfoldets kompleksitet mangfoldig ekspertise og en rekke ulike målemetoder for å kvantifisere naturen i ulike skalaer og under ulike belastninger. Alt fra hele økosystemer med biologisk mangfold til vår hverdagslige, urbane natur må tas med i betraktningen", sier Vikki Patton, Nature-Positive Lead hos Rambøll i Storbritannia.
"Mange nye forskrifter som trer i kraft om beskyttelse av biologisk mangfold, restaurering, avskoging, grønne krav og bærekraftsrapportering, er i tråd med GBF. Mens regelverk og veiledning utvikler seg, kan bedrifter begynne sin reise mot biologisk mangfold ved å bruke frivillige rammeverk som tar for seg risikoer knyttet til drift og leverandørkjede", sier Samantha Deacon, Global Biodiversity and Ecosystems Lead i Rambøll. Hun anbefaler at man begynner med disse rammeverkene:
- Taskforce on Nature-related Financial Disclosures (TNFD), som tilbyr GBF-tilnærminger og et rammeverk for naturrelatert risikohåndtering og rapportering
- Science Based Targets Network (SBTN) lanserte de første vitenskapsbaserte målene for naturen for å veilede selskaper og byer mot en rettferdig, netto nullutslipp og naturpositiv fremtid. De første SBTN-målene fokuserer på hvordan selskaper kan forbedre sin påvirkning på ferskvannskvalitet og -mengde, samt beskytte og gjenopprette økosystemer på land.
Disse frivillige rammeverkene er nevnt i Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), som krever at store selskaper med tilstedeværelse i Europa regelmessig publiserer rapporter om sine sosiale og miljømessige risikoer og påvirkninger. Selskaper med europeisk tilstedeværelse må overholde de nye reglene når de rapporterer for regnskapsåret 2024 i 2025. CSRD-rapporteringen innføres gradvis, avhengig av virksomhetens størrelse og årlige inntekter, og krever at selskapene definerer sine vesentlige risikoer og rapporterer om en rekke måleparametere, mål, planer og retningslinjer.
CSRD-rapporteringsområder for biologisk mangfold og økosystemer
- :
Måling av innvirkning
- :
Mål for biologisk mangfold
- :
Handlings- og forvaltningsplaner
- :
Styring, ressurser, økonomi og overgangsplaner
- :
Retningslinjer for risiko og muligheter knyttet til biologisk mangfold
- :
Forventede økonomiske effekter
Selv virksomheter i jurisdiksjoner uten lovpålagte krav føler seg presset til å vurdere og offentliggjøre risiko knyttet til biologisk mangfold.
Nye krav knyttet til biologisk mangfold kan komme på utradisjonelle måter, blant annet gjennom verdipapirreguleringer, rettssaker, konkurranse og annen markedspåvirkning.
Virksomheter må for eksempel vurdere søksmål om bærekraft, biologisk mangfold og grønnvasking i henhold til forbrukerbeskyttelseslover som den amerikanske Federal Trade Commission Act, eller materielle søksmål i henhold til standarder som den franske loven om aktsomhetsplikt.
Nesten alle virksomheter står overfor et økende press for å overvåke, vurdere og offentliggjøre risikoer og muligheter knyttet til biologisk mangfold.
Å være proaktiv når det gjelder rapportering om biologisk mangfold og tiltak kan gi forretningsmuligheter og bedre resultater. Begynn med å samarbeide med eksperter på biologisk mangfold for å kartlegge bedriftens spesifikke risikoer og potensielle forpliktelser, og prioriter tiltak for å redusere disse. Å få innsikt i biologisk mangfold og virksomhetsspesifikke forhold kan være nøkkelen til nye forretningsprosesser som sikrer etterlevelse i hele leverandørkjeden.
*Estimater fra Verdens økonomiske forum
*** 2019 FNs mellomstatlige vitenskapspolitiske plattform for biologisk mangfold og økosystemtjenester (IPBES) og artikkel her
Vil du vite mer?
Lars Tappert
Managing Consultant
+49 89 978970182