Den nye kampen om mineraler for ren energi

En måte å tenke rundt den grønne overgangen, er som et skifte bort fra drivstoff-intensive systemer – som går på olje, gass og kull – og mot material-intensive systemer.

Ta biler, for eksempel: Den gjennomsnittlige el-bilen trenger mer enn 200 kg mineraler og metaller, i tillegg til stål og aluminium. Til sammenligning trenger en konvensjonell bil mindre enn 40 kg, hvorav det meste er kobber. Hovedforskjellen er det elektriske kjøretøyets batteri, som er laget av store mengder litium, grafitt, nikkel og kobolt.

Når prisene på disse mineralene stiger, øker også kostnadene ved å lage el-biler. Det er derfor noen markedsovervåkere ble skremt, da prisen på litium steg mer enn 700 % tidligere i år. Den samme generelle trenden sees for andre fornybare teknologier som vind og sol.

Bekymringen, med ord fra Det internasjonale energibyrået, er at mangel på materialer til syvende og sist kan bety "mindre rimelige og forsinkede rene energioverganger."

Vi tok en prat med Hannes Reuter, administrerende direktør i Rambøll Energy, for å forstå hvor denne trenden er på vei.

Hvorfor øker råvareprisene?

"Det er noen få årsaker til den høye volatiliteten. For det første har globale forsyningskjeder blitt forstyrret av krigen i Ukraina og tilbakegangen fra Covid-pandemien, som har presset prisen på frakt opp. Men du har også den positive trenden at den grønne omstillingen virkelig tar seg opp, noe som skaper mer etterspørsel og konkurranse. Men det fører også til høyere etterspørsel etter kritiske råvarer og dermed høyere priser.»

«Den andre faktoren er tilgjengelighet, hvor geopolitikk begynner å spille en stor rolle. I dag blir de fleste materialer utvunnet og raffinert i en håndfull land, blant dem Kina, som raffinerer rundt 90 % av verdens sjeldne jordmineraler. En annen mineraleksportør er Russland, som har blitt sanksjonert. Ettersom de globale spenningene øker, ser regjeringer i EU, USA og andre steder risikoen for å miste forsyningen i et nytt og mye mer alvorlig lys. Utfordringen er at ledetiden for å bringe ny mineralproduksjon på nett – fra å identifisere ressursen, utvinne den og bringe den til markedet – er rundt 16 år.»

Er det noe som tyder på at prisveksten bremser overgangen?

"Ja og nei. Behovet for å diversifisere fra russiske energiforsyninger utløste et økt sterkt fremstøt for den grønne omstillingen, og mye fortsatt statlig støtte. Men høyere energi- og materialpriser påvirker business casene for grønne omstillingsprosjekter, der vi i noen tilfeller ser at endelige investeringsbeslutninger blir satt på vent på grunn av markedsvolatilitet og usikkerhet. Det kan for eksempel være i grønt hydrogen, der 70 % av kostnadene er lavere på grunn av prisen på elektrisitet.»

“Det betyr ikke at utviklingen av grønne investeringer vil avta, ettersom kortsiktige prisøkninger ikke vil vesentlig endre investeringskvaliteten til prosjekter med +20 års horisont. Men det kan bety at noen prosjekter blir forsinket i seks måneder eller et år, noe som er kritisk siden tiden er avgjørende i denne overgangen.”

Hva kan bedrifter og myndigheter gjøre for å navigere i denne nye utfordringen?

“Vi må unngå å gjøre samme feil som med naturgass, der europeiske land gjorde seg ekstremt sårbare og avhengige av f.eks. russisk forsyning. “Mange av de kritiske råvarene som trengs for energiomstillingen finnes naturlig i Europa, for eksempel i Norden, men så langt er det fullstendig fravær på gruvedrift. Og siden ledetidene er så lange, må vi begynne å bygge forsyningskjeden i dag.”

“Myndighetene bør forenkle og fremskynde tillatelsesprosessene. En annen viktig faktor er den sirkulære økonomien. Hvis vi resirkulerte mer kritiske materialer, kunne vi lindre noen av forsyningskjedeplagene.”

Mange fornybare teknologier har høyrisikoforsyningskjeder ^[2], og EU-kommisjonen har nylig foreslått et forbud mot produkter ved bruk av tvangsarbeid. Er det i det hele tatt mulig for regjeringer å forfølge den grønne omstillingen og hente materialene fra andre leverandører?

“På kort sikt er det en kamp i motvind på grunn av mangel på alternative forsyningskjeder. I det lyset er det viktig å begynne nå med å legge til rette for alternativer. Og når det først foreligger alternativer, er det mye lettere å legge bedre vilkår på f.eks. tvangsarbeid. Men det ser positivt ut på lang sikt. Ved å stole mer på energikilder som sol eller vind gjør oss mindre sårbare for kartellet til oljeprodusenter.”

“Sist, men ikke minst, bør vi ikke glemme at selv om vi ser prisvekst for fornybare teknologier, gjelder det samme mye for fossilt brensel. Til tross for prisvolatiliteten vil den billigste formen for ny energikapasitet fortsatt være fornybar.”

^1. En rapport fra Nordisk ministerråd har nylig konkludert med at regionen kan levere nesten alle de kritiske råvarene som er definert av EU, inkludert sjeldne jordarter. Kilde.

^2. Omtrent 70 % av verdens kobolt er utvunnet i Den demokratiske republikken Kongo, som er beryktet for brudd på arbeidskraft, ifølge IEA, og hvor barn er identifisert ved 30 % av landets håndverks- og småskala gruver. Kilde.