Anders Brønd Christensen
24. september 2023
Energikrisen økte EUs strømregning med 336 milliarder euro i 2022
En ny Rambøll-undersøkelse viser at prisene på naturgass og CO2 var de to største bidragsyterne til de rekordhøye strømprisene i 2022. Men det er ikke hele historien.
I 2022 var Europa vitne til en energikrise med ekstremt høye strømpriser.
De høye prisene har fått mye oppmerksomhet i mediene, men krisen avslørte også mer grunnleggende svakheter i utformingen av det europeiske strømmarkedet.
Det er den sterke konklusjonen i en ny rapport fra Rambølls eksperter på energimodellering, Søren Møller Thomsen og Victor Juarez, og leder for gassinfrastruktur, Per Jørgensen.
De finner at den største bidragsyteren til energikrisen var den skyhøye prisen på naturgass. Men en høyereCO2-kvotepris, som delvis var et resultat av en overgang fra naturgass til kull, og rekordlav produksjon fra den franske kjernekraftflåten, samt tørke i Europa som sterkt begrenset vannkraften, bidro alle til en perfekt storm som førte til at de europeiske strømprisene nådde en topp på 600 EUR/MWh sommeren 2022, noe som aldri har skjedd før.
Totalt betalte europeiske forbrukere 336 milliarder mer for strøm i 2022 enn de ville ha gjort hvis prisdriverne hadde ligget på 2019-nivå.
Et kostbart år
Vi har snakket med Søren Thomsen og Victor Juarez for å finne ut hva forskningen deres kan fortelle oss om hvorfor strømprisene plutselig skjøt i været, og hva forbrukerne kan gjøre for å sikre seg mot ekstreme priser i fremtiden.
Hva forteller modellen deres oss?
Søren Thomsen: "Vi var veldig interessert i å forstå de grunnleggende årsakene til energikrisen, og derfor utviklet vi en strømmarkedsmodell som gjør det mulig å simulere strømprisen under ulike forhold. Vi bruker 2019 som referanseår, ettersom det var det siste "normale" året før Covid. Ved å endre ulike parametere - for eksempel ved å bruke gassprisen for 2019, men la alt annet være likt - kan vi isolere hver enkelt kostnadsdriver. På denne måten kan vi se hvordan hver enkelt av de viktigste prisdriverne påvirker strømprisen."
Hvorfor er strømprisen så følsom for høye naturgasspriser?
"I det europeiske strømmarkedet brukes marginalprisingsprinsippet, som betyr at det siste kraftverket som produserer strøm, setter prisen. Selv om gasskraftverkene ikke produserer så mye energi, er det de som setter prisen i mange timer, fordi de er dyrest."
"Det betyr også at du hadde andre strømkilder, som kjernekraft og vindkraft, som ikke fikk økte driftskostnader, men som fikk en langt høyere inntekt fordi prisen ble satt av anlegg som var svært dyre i drift."
Europas berg- og dalbane på energiområdet
Victor Juarez: "Den største fordelen med den marginale clearingpris-mekanismen er at den bidrar til en effektiv allokering av ressurser ved å matche tilbud og etterspørsel. Men som vi viser, er det også en innebygd sårbarhet i systemet."
"For forbrukerne gjør disse prisvariasjonene fra time til time det mulig å tilpasse strømforbruket til timer med lave kostnader når det er mulig. Dette er til fordel for systemet som helhet og fremmer bærekraft, ettersom billigere timer ofte samsvarer med høyere produksjon av fornybar energi."
Markedet kan rett og slett ikke reagere raskt nok på høye CO2-kvotepriser - det kan bare bidra til å øke inflasjonen.
"Day-ahead-markedet er bare ett av flere strømmarkeder, men det finnes også langsiktige markeder. Disse markedene, som omfatter organiserte terminmarkeder og bilaterale kontrakter, gjør det mulig for markedsaktørene å fastsette priser for kjøp eller salg av strøm i fremtiden. Mange selskaper bruker disse markedene til å sikre produksjonen eller forbruket sitt, noe som reduserer eksponeringen mot den kortsiktige prisvolatiliteten i day-ahead-markedet. Dessverre har det for mange sluttbrukere vært utfordrende å få tilgang til disse sikringsmulighetene gjennom detaljister. Fastpriskontrakter i sluttbrukermarkedet har blitt kansellert eller fornyet med prisøkninger, noe som begrenser deres mulighet til å dra nytte av disse alternativene."
Du finner også at CO2-kvotene var den nest største bidragsyteren til de høye strømprisene. Hva er årsaken til det?
Victor Juarez: "EUs kvotesystem er et kvotesystem basert på cap-and-trade. Etter hvert som antallet tilgjengelige kvoter reduseres over tid, går prisen opp. Men på grunn av den høye prisen på naturgass har vi også sett en overgang fra naturgass til kull, som er mer forurensende. En mer forurensende kraftsektor bruker flere kvoter, noe som øker etterspørselen og dermed prisen på hver kvote."
"CO2-kvoteprisen var rundt 70 % høyere i 2022 enn i 2019. Ifølge modellresultatene våre ville strømprisene i Europa i gjennomsnitt ha vært 14 % lavere hvisCO2-kvoteprisen hadde vært på 2019-nivå."
Søren Thomsen: "Dette er selvfølgelig også litt følsomt, fordi det handler om kvotesystemets politiske natur og utforming. Når kvoteprisene når en topp på for eksempel 100 euro per tonn på kort sikt, kan vi si at "dette er bra, fordi det bidrar til avkarbonisering", men vi kan ikke på veldig kort sikt bygge nye kraftverk eller offshore vindkraft for å avhjelpe dette."
"I energisektoren tar det lang tid å bygge ting, så her kan man argumentere for at markedet rett og slett ikke kan reagere raskt nok på høye CO2-kvotepriser - det kan bare bidra til å øke inflasjonen.
Det er behov for en diskusjon om hva som er det riktige prisnivået påCO2-kvoter og markedsstrukturen i Europa, samt klarhet om fremtidigeCO2-kvotepriser. Vi må diskutere hva som er den beste måten å sikre utslippsreduksjoner på, samtidig som strømprisene holdes lave."
Er det noe forbrukerne kan gjøre for å beskytte seg mot fremtidige pristopper?
Victor Juarez: "Et alternativ er å sikre seg fastprisavtaler i stedet for variable tariffer. Dette begrenser eksponeringen for plutselige endringer i strømprisene, og det er et element i reformpakken for strømmarkedet som er foreslått av EU-kommisjonen[i mars 2023, red.], der forhandlerne pålegges å tilby alternativer for fastpriskontrakter."
"En annen måte forbrukerne kan beskytte seg mot høye strømpriser på, er å investere i løsninger bak måleren - å produsere strøm selv, med eller uten lagringsenheter. For vanlige forbrukere kan dette bety å installere solcelleanlegg på taket der regelverket tillater det, mens store industrikunder kan investere i solcelleanlegg eller vindturbiner på stedet. Dette kan gjøre forbrukerne mindre sårbare ettersom de forbruker mindre strøm fra markedet."
Den nye rapporten "What caused the high electricity prices in Europe?" er ute nå. Last ned rapporten for å lese mer om de underliggende årsakene til energikrisen og de høye strømprisene. Last ned rapporten
Modellen for strømmarkedet etterligner det europeiske day-ahead-markedet. Strømprisen finnes ved å matche tilbud og etterspørsel og sette prisen på nivået til den siste, og dermed dyreste, strømkilden.
Modellen gjør det mulig for Rambøll å endre variablene som påvirker strømmarkedet - prisen på kull, naturgass ogCO2-kvoter, samt produksjonen av fornybar energi, vannkraft og kjernekraft - for å svare på spørsmål som: Hva ville strømprisen ha vært hvis naturgassprisen hadde vært den samme som i 2019?
Hvis du vil fordype deg i modellen, kan du laste ned whitepaperet "Hva er årsaken til de høye strømprisene i Europa?
Vil du vite mer?
Per Jørgensen
Head of Gas Infrastructure
+45 51 61 87 76
Søren Møller Thomsen
Senior consultant
+45 51 61 24 21