Energiøy for naturen

To energiøyer som man planlegger å bygge i Nordsjøen og Østersjøen kan levere nok strøm til om lag 5 millioner hjem i Danmark og nabolandene. Koblet til store vindparker til havs, er øyene avgjørende for å levere den fornybare energien som Danmark trenger for å nå målet om å redusere karbonutslippene med 70% innen 2030.

Det som er mindre klart er virkningen energiøyene vil ha på omkringliggende marine økosystemer, inkludert bestander av fisk, sjøpattedyr, fugler og planteliv. Mer data er nødvendig for å forstå hvordan man kan begrense negative påvirkninger og beskytte miljøet mens prosjektet bygges og drives.

“Før man bygger omfattende energiinfrastruktur som de kommende energiøyene, er det avgjørende å gjennomføre en miljøkonsekvensvurdering av planen for å sikre at både bygging og påfølgende drift går hånd i hånd med beskyttelse av natur og dyreliv”, sier Stine Gro Jensen, prosjektdirektør og avdelingsleder for konsekvensutredning i Rambøll.

Energinet, som driver Danmarks elektrisitetsoverføringssystem, valgte nylig Rambøll til å utføre miljøkonsekvensvurderingen av planen for energiøyprosjektet i Østersjøen. Dette prosjektet omfatter to havvindparker som ligger utenfor Danmarks Bornholm-øy i Østersjøen, og med Bornholm som selve «energiøya», som fungerer som et knutepunkt for storskala fornybar energiproduksjon og overføring til nabolandene.

“Våre vurderinger tar sikte på å avklare de potensielle konsekvensene av det planlagte prosjektet for Østersjøen. Vi studerer spesielt de tilstøtende vernede områdene Natura 2000 – deres beliggenhet, årsaken til utpekingen og hvordan en fremtidig energiøy kan påvirke dem. Noen Natura 2000-områder er ment for å beskytte bestemte fuglearter, og vi vil vurdere hvordan energiøyas vindpark kan påvirke fuglebestanden”, forklarer Stine Gro Jensen.

Miljøevalueringen av planen er et verktøy som kan hjelpe danske politikere med å ta en endelig beslutning om gjennomføringen av prosjektet.

I tillegg vil Rambøll gjennomføre marine mulighetsstudier som vil underbygge konsekvensutredningen. Disse studiene inkluderer kartlegging av fôringsområder og trekkveier for fuglearter; bevegelsesmønstrene til flaggermusarter; og kartlegging av fisk, sjøpattedyr, vannplanter og andre arter som lever på havbunnen. Målet er å vurdere potensielle påvirkninger på disse artene – for eksempel effekter av undervannsstøy på sjøpattedyr – fra bygge- og driftsfasene til energiøya.

• For å bidra til å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 °C over førindustrielt nivå, må Danmark kutte 26 millioner tonn karbonutslipp innen 2030. Det er omtrent like mange tonn som landet har kuttet siden 1990. Landet har vedtatt lovgivning for å redusere karbonutslipp med 70% under 1990-nivået, innen 2030.
• Den danske regjeringen har foreslått utvikling av to energiøyer med havvind i Nord- og Østersjøen for å bidra til å generere 5GW fornybar energi og oppfylle målet for 2030. Havvind er en hjørnestein i den grønne energiomstillingen og er en dansk industriell høyborg.
• Natura 2000 er et koordinert nettverk av beskyttede områder som omfatter land og marint territorium i EU, som tilbyr et fristed for verdifulle og truede arter og leveområder i Europa.

Energy islands in 2030

Planning underwater cable routes for energy islands