Energiøyer: Hvordan gjør vi dem konkurransedyktige?

Konseptet med energiøyer kom i søkelyset da Danmark presenterte sin ambisiøse netto nullvisjon i klimaavtalen for energi og industri i 2020. Planen skisserte to energiøyer, deriblant en kunstig øy i Nordsjøen med en kapasitet på 3 GW som kan utvides til 10 GW.

Siden den gang har Nordsjøen fanget oppmerksomheten til nasjoner som ønsker å omforme fremtidens fornybare energiproduksjon. Europeiske land har satt i gang ambisiøse initiativer for å utnytte Nordsjøens havvindpotensial, og Belgia har annonsert byggingen av sin egen kunstige energiøy. Planen for den danske energiøya i Nordsjøen modnes sakte, og det opprinnelige konseptet blir nå revurdert. Etter hvert som disse prosjektene tar form, rettes oppmerksomheten mot den bredere konteksten rundt energiøyer og lønnsomheten av dem.

Vi spurte John Ammentorp, markedsdirektør for Rambølls energidivisjon i Danmark, om mulighetene og utfordringene med å gjøre energiøyene konkurransedyktige på kostnadssiden.

John Ammentorp: For det første handler det om å gjøre energi rimelig. Energiøyer tjener et strategisk formål, og fungerer som kystnære miljøer når vi utforsker områder som ligger lenger fra kysten. Ved å plassere vindmølleparker nærmere energiøyene reduserer vi kompleksiteten og kostnadene, for eksempel ved å unngå eller minimere behovet for å legge ned lange undervannskabler til fastlandet.

For det andre handler det om fleksibilitet og om å transportere energien dit den trengs mest. Etter hvert som mer fornybar energi tas i bruk, er det vanskelig å balansere produksjon og forbruk. Energiøyer kan akkumulere overskuddsenergi i perioder med overflod. Når etterspørselen når en topp, kan energien distribueres dit det er størst behov.

Utvikling og drift av energiøyer medfører kostnader i flere dimensjoner. Når det gjelder kapitalutgifter (CAPEX), har vi kostnader knyttet til bygging av den fysiske infrastrukturen, inkludert plattformen eller den kunstige øya, og den elektriske infrastrukturen for kraftproduksjon og -overføring. En annen dimensjon er driftskostnadene, som avhenger av ulike faktorer, blant annet den spesifikke utformingen, teknologien som brukes, geografisk plassering og prosjektets omfang.

Til slutt har vi de teknologiske utviklingskostnadene, som for eksempel høyspent likestrømsutstyr (HV/DC) og Power-to-X.

Skalerbarhet og fleksibilitet er nøkkelen til å håndtere risiko og usikkerhet

Energiøyer krever enorme investeringer. For at de skal være konkurransedyktige på kostnadssiden, må risikoen reduseres og usikkerheten håndteres nøye. Nøkkelen ligger i å utvikle standardiserte modeller som danner grunnlaget for skalerbare løsninger som utvikler seg i takt med markedsdynamikken.

Det er viktig å tilpasse seg og gi rom for å integrere ny teknologi hvis markedet skulle gjennomgå drastiske endringer. En modulær tilnærming holder CAPEX-kostnadene under kontroll og gjør det mulig å justere prosjektets omfang og skala. For å oppnå dette trenger vi en sterk leverandørkjede og en felles forståelse av hvordan vi gjør disse prosjektene levedyktige.

Ja, det gjør det. Avhengig av hvor ambisiøst prosjektet er, er det flere konfigurasjoner å ta hensyn til. I mange tilfeller kan det være viktig med en enkel løsning, som innebærer et energihub med én eller flere plattformer. Det er også mulig å bygge en kunstig øy, som potensielt har flere fordeler når det gjelder å være vertskap for betydelig kapasitet og storskala Power-to-X-teknologi for produksjon av e-drivstoff. Den kunstige øya er imidlertid forbundet med en iboende risiko, fordi man må ha tillit til at den planlagte kapasiteten kan realiseres fullt ut for å bygge den. I motsetning til jacket-fundamenter er det vanskeligere å skalere en kunstig øy over tid, noe som gjør nøyaktige prognoser avgjørende for å sikre den langsiktige levedyktigheten til business caset.

Fremtiden ligger i teknologisk innovasjon

I utgangspunktet fungerer en veldefinert modell som en blåkopi, men teknologien er ikke statisk. Kontinuerlig forskning og utvikling av HV/DC-utstyr er viktig for øyeblikket. Løsninger som reduserer størrelsen på HV/DC-utstyret, vil ha innvirkning på vekten av plattformen og mengden stål som brukes til konstruksjonen. Jo mindre stål vi bruker, desto billigere blir det, både når det gjelder materialer, transport og installasjon av disse tunge komponentene.

Grønt hydrogen og e-drivstoff vil også spille en avgjørende rolle, ettersom det er billigere å transportere store mengder energi gjennom rør enn gjennom kabler.