Patrick Gilly, Per Jørgensen
26. april 2022
Hva betyr høye energipriser for den grønne omstillingen?
Vi finner ut av hva som har ført til de siste årenes økning i prisene på olje, gass og andre fossile brennstoff. Og ser på hva som trengs for å øke investeringene i fornybar energi.
Energipolitikk har enda en gang blitt forsidestoff, og deler overskriftene med den pågående krigen i Ukraina. Men den nåværende markedsvolatiliteten er ikke ny per se.
I Tyskland ble gjennomsnittskostnaden for strøm nesten tredoblet mellom 2020 og 2021, ifølge Bloomberg. I Norden steg prisene med 470% i samme periode, og satte energipolitikken øverst på den politiske dagsorden.
Mens EU- og amerikanske ledere har annonsert flere investeringer i fornybar energi for å redusere energiavhengigheten av Russland, er det fortsatt et åpent spørsmål om høyere priser på fossilt brensel isolert sett kan drive flere investeringer i fornybar energi.
Det korte svaret, ifølge Per Jørgensen, leder for gassinfrastruktur i Rambøll, er «ikke nødvendigvis».
“De høyere prisene er ikke nødvendigvis positivt for fornybar energi, og absolutt ikke for klimaet”, forklarer han. “Fordi gass har blitt dyrere, har det vært en delvis overgang tilbake til kull som strømkilde i 2021. Og fordi kull er mer forurensende, har vi sett at CO2-utslippene øker”.
“Det er vanskelig å si om de høye energiprisene vil skremme investorene; det kan, men da vil det nesten helt sikkert tiltrekke seg andre,” legger han til.
For å forstå samspillet mellom energipriser og den grønne omstillingen, må vi forstå hvorfor energiprisene har steget. Ifølge Per Jørgensen er det fem nøkkeldrivere bak bølgen med prisstigning:
- Covid-19-pandemien førte til at etterspørselen etter olje, kull og gass stupte, noe som falt sammen med en pågående trend med reduserte investeringer i sektoren; da økonomien tok seg opp igjen, kunne ikke tilbudet matche etterspørselen
- Som en del av omdreiningen til grønn energi, avvikles produksjonen fra europeiske gassfelt. Et bemerkelsesverdig eksempel er Groningen-feltet i Nederland, en gang Europas største gassfelt, som man forventer at skal tas ut av bruk i løpet av 2022
- En kald vinter i Asia i 2021 økte etterspørselen etter flytende naturgass; i mellomtiden har det vært lavere vindproduksjon enn gjennomsnittet i Europa, noe som reduserer tilgjengeligheten av elektrisitet fra fornybare kilder
- EU-kommisjonen har redusert antall karbonkvoter, som bidrar til en økning i karbonprisene
- Sanksjonene mot Russland har forårsaket ytterligere volatilitet i energimarkedet, spesielt i EU som i 2021 importerte 40% av gassen sin fra Russland.
Noen observatører har sammenlignet denne nåværende tiden med energikrisene på 70-tallet. I 1973 førte en krig mellom Israel og dets naboer til en oljekrise, som til slutt så de første frøene til den gryende vindindustrien. Kan denne krisen føre til et liknende resultat? Det er ikke helt utelukket, men Patrick Gilly, global division director of energy transition i Rambøll, forklarer at selv om prisene er høye akkurat nå, er det usannsynlig at investorer vil basere sine beslutninger på kortsiktige prissvingninger: “Energi har alltid vært flyktig,” forklarer Patrick Gilly. “Investeringer i energiinfrastruktur er av natur langsiktige. Det betyr at investorer er forberedt på oppturer og nedturer, og at de neppe vil basere sine investeringsbeslutninger på prissvingninger i løpet av en enkelt vinter. Det større spørsmålet er om investeringer i fornybar energi kan være like lønnsomme som investeringer i olje og gass har vært tidligere.” Svaret på det spørsmålet avhenger av en rekke variabler, inkludert råvarepris, renter og regulering i markedet. Patrick Gilly forventer at råvarepriser vil påvirke forsyningskjeden og kostnadene for fornybar energi. Han sammenligner det med en lignende periode som startet i 2003-4 da høye råvarepriser førte til en tilstrømning av investeringer i fossilt brensel: “Disse ekstra investeringene førte til mangel på kvalifiserte arbeidere og dyktige ingeniører. Fornybar energi vil møte den samme utfordringen hos vanlige folk. Det er ikke bare prisen på råvarer, men også muligheten til å transportere og installere x antall mange fundamenter som helst for vind- eller solcellepaneler,” forklarer han. Prisen på råvarer som brukes i solcellepaneler og vindturbiner har gått opp det siste året, ettersom stigende energipriser har fått noen produsenter av råvarer til å bremse eller stanse produksjonen. Men ifølge Det internasjonale energibyrået har råvareprisene hatt begrenset innvirkning på ny etterspørsel etter fornybar energi. Ifølge Per Jørgensen vil også rentene ha en viktig innvirkning: “Med fornybar energi er de fleste kostnadene umiddelbare. Dette gjør dem mer følsomme for langsiktige renter, ettersom investeringen hentes inn over en 30-årsperiode, i motsetning til for eksempel skifergass i USA, hvor investeringene hentes inn raskere”, forklarer han.
Spørsmålet til en trillion dollar i den grønne omstillingen er om vi gjør nok, og gjør det raskt nok, for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene. "Det er vanskelig å vurdere om vi går i riktig retning," sier Patrick Gilly. "Men vi må også huske at energiinfrastrukturen vi nyter godt av i dag tok 70 år å bygge. Vi prøver å bygge alternativet på 30 år eller mindre. Så selvfølgelig går vi ikke raskt nok frem. Men har vi beveget oss så raskt tidligere? Jeg tror ikke det heller,” he adds.
For å kontakte redaktøren for denne artikkelen, vennligst kontakt Anders Brønd Christensen.
Vil du vite mer?
Patrick Gilly
Global Director, Energy Transition
+45 51 61 24 52
Per Jørgensen
Head of Gas Infrastructure
+45 51 61 87 76