Fergus Wooler
14. desember 2023
Infrastruktursektoren avkarboniseres ikke raskt nok. Her er hva som må endres
"Decarbonisation of the Infrastructure Sector", en fersk rapport fra FIDIC, gir en beste praksis-tilnærming gjennom hele livssyklusen til infrastrukturprosjekter, med fokus på scope 3-utslipp. Rambølls Elina Kalliala og analyserer rapportens konklusjoner og viser hvordan man kan overvinne de viktigste hindringene for storskala endringer i utviklingen av lavkarboninfrastruktur.
Infrastrukturprosjekter er vanligvis komplekse, langvarige og storstilte, med miljø- og klimapåvirkning i bygge-, vedlikeholds- og driftsfasene. Valgene som tas av beslutningstakere i disse fasene, er ofte avgjørende for klimagassutslippene i prosjektenes livssyklus.
Ettersom infrastruktur er blant de største bidragsyterne til de globale klimagassutslippene, har sektoren et presserende ansvar for å integrere avkarbonisering gjennom hele livssyklusen til eiendelene og bidra til at sektoren holder seg innenfor 1,5 °C-grensen for global oppvarming.
Rapporten, som Rambøll og konsulentselskapet Arcadis har skrevet sammen, og som ble lansert av FIDIC (den internasjonale sammenslutningen av rådgivende ingeniører) i september 2022, gir rådgivende ingeniører og entreprenører i den globale infrastruktursektoren en veiledning i hvordan de kan bruke scope 3-karbonutslipp på nedstrømsaktiviteter.
Rambølls Elina Kalliala og, som er medforfattere av rapporten, hjalp oss med å analysere rapportens hovedkonklusjoner.
Elina: Et unikt aspekt ved denne rapporten er at den beskriver retningslinjer for hvordan man kan redusere karbonutslipp i infrastruktur i alle faser av prosjektets livssyklus. Når vi kan se det større bildet og hvordan alt henger sammen, kan vi ta mer informerte beslutninger om hvor vi kan gjøre størst innsats for å minimere utslippene.
Rapporten etterlyser også et grunnleggende skifte i måten vi tradisjonelt har tilnærmet oss infrastruktur på.
Vi må stille spørsmål ved om vi kan oppgradere eller gjenbruke eksisterende infrastruktur før vi vurderer å bygge nytt, for å redusere det innebygde karbonet.
Der det er behov for nybygg, bør designen være slank for å minimere materialbruken, holdbar for å maksimere levetiden og sirkulær for å sikre at elementene er laget av resirkulerte materialer og kan gjenbrukes.
En siste lærdom fra rapporten er at man bør vurdere de mer omfattende konsekvensene av infrastrukturutbygging nøye. For eksempel forbruker infrastruktur mer enn halvparten av verdens materialer - og for å sette dette i sammenheng kan det nevnes at ressursutvinning og -foredling står for 90 % av tapet av biologisk mangfold og 50 % av de globale klimagassutslippene. De sosiale aspektene blir også ofte glemt, selv om det er mennesker som bruker infrastrukturen eller bor ved siden av den.
Elina: Sluttbrukerne har en avgjørende rolle å spille i den kulturelle endringen som er nødvendig rundt infrastrukturutvikling. Når vi for eksempel introduserer mer sirkulære materialer i infrastrukturprosjekter, kan det føre til at anleggene ser mindre visuelt tiltalende ut, til tross for at de er holdbare og fullt ut egnet for formålet. Vi må være mer aktive når det gjelder å holde sluttbrukerne informert for å sikre at de forstår og aksepterer ny lavkarbonpraksis.
Som konsulenter bør vi forsøke å komme i dialog med utbyggere og investorer på et tidlig stadium i planleggingsprosessen. Da vil vi kunne ha størst mulig innvirkning på karbonutslippene gjennom hele anleggets livssyklus og stille spørsmål ved om det i det hele tatt er behov for ny infrastruktur.
Elina: Det er en generell mangel på bevissthet om at sirkulære tilnærminger kan være mer kostnadseffektive. Det kan kreve større investeringer å kjøpe bærekraftige materialer, men vi kan vise til mange tilfeller der man har oppnådd besparelser med løsninger som gir lavere karbonutslipp.
For å få kostnadene ytterligere ned, må vi raskt skalere markedet for sirkulære materialer med lavt karbonavtrykk. Jeg tror vi trenger bransjeavtaler som forplikter oss til å kjøpe inn nye materialer, for eksempel lavkarbonbetong. Da vil leverandørene føle seg trygge på at de kan øke produksjonen av disse materialene.
Tilgjengeligheten av miljøvaredeklarasjoner påvirker også overgangen. Å ha pålitelig informasjon, spesielt om de mest utslippsintensive komponentene, vil styrke utviklingen av lavkarbonprodukter.
Elina: Vi ser stadig strengere nasjonal lovgivning rundt riving, avfall og nybygging. I EU har vi Green Deal og den sirkulære taksonomien som driver frem endringer.
Jeg tror vi trenger flere regler som tvinger oss til å prioritere bevaring av eksisterende infrastruktur og revurdere om det i det hele tatt er nødvendig å bygge nytt.
Der nybygging er det eneste alternativet, vil vi ha nytte av en politikk som stimulerer til innovasjon innen sirkulære materialer.
Vi bør stimulere etterspørselen etter slike materialer ved å gjøre teknisk standardisering og regelverk mer tilpasset innovative materialer, slik at vi kan fjerne den opplevde risikoen som utbyggere og forsikringsselskaper i dag forbinder med disse materialene.
Elina: Interessen for nye metoder og materialer har økt, særlig der myndighetene stiller høyere krav. Etter hvert som bevisstheten øker, ser man bedre sammenhengen mellom de potensielle miljømessige, økonomiske og sosiale fordelene ved å iverksette tiltak. Motstanden oppstår når endringene oppfattes som for risikable eller komplekse. Som bransje må vi bli flinkere til å håndtere risikoen som må tas, og kommunisere erfaringene med å bruke nye tilnærminger og sirkulære materialer.
Vi bør overbevise organisasjoner om at det ikke er så komplisert å innføre mer bærekraftige praksiser som de tror. Ved for eksempel å legge til rette for kunnskapsdeling på tvers av sektorer, med fokus på konkrete tiltak, beste praksis og eksempler, kan vi gjøre dem i stand til å navigere og omfavne endringer.
Last ned rapporten "Decarbonisation of the Infrastructure Sector" her.
Vil du vite mer?
Elina Kalliala
Sustainability Director, Transport
+358 50 5111866