Det handler om tiltak nå: ikke i 2025

Karbonfangst og -lagring (CCS) står høyt på agendaen som en del av løsningen på verdens klimaspørsmål. Det er generell enighet globalt om at det vil være nødvendig for å oppfylle målene for reduksjon av karbonutslipp og ambisjonene om å redusere global oppvarming i Paris-avtalen. Også i Danmark har regjeringen høye forventninger til CCS og forventer en potensiell reduksjon på 4-9 millioner tonn per år innen 2030.

Den danske avfallsforeningen har utarbeidet en strategi for å gjøre den danske avfalls-til-energisektoren karbonnøytral innen 2030 og for at sektoren skal produsere negative utslipp utover det. CCS utgjør en stor del av denne strategien. En studie utført av Rambøll for den danske avfallsforeningen konkluderer med at fangst av CO2 fra danske avfall-til-energianlegg er teknisk gjennomførbart, økonomisk attraktivt og en realistisk løsning.

Det danske klimarådet forventer en karbonfangst- og lagringskostnad på DKK 1.050 (€141) per tonn, hvorav karbonfangst utgjør DKK 700 (€94) og DKK 350 (€47) dekker transport og lagring. Rambøll forventer at denne kostnaden vil reduseres betydelig for større avfall-til-energi-anlegg i Danmark takket være felles infrastruktur, utvikling av teknologien og optimalisering av CCS-energibruken via produksjon av fjernvarme. Dette er mulig fordi anleggene alle er knyttet til de danske distriktsenergisystemene hvor spillvarmen kan utnyttes.

For transport og lagring er det mange fordeler med stordriftsfordeler. Rambøll har i ulike studier analysert besparelsene som er oppnådd ved å etablere et felles rørledningssystem for CO2-transport. Som eksempel bemerkes at dersom mengden CO2 økes fra 1 til 3 millioner tonn, reduseres kostnaden per tonn transportert i rørledninger med 50 %, og hvis CO2 transporteres med skip til Norge, Nordsjøen eller Storbritannia, reduseres kostnadene med 25 %.

I København ble det nylig dannet et nytt karbonfangstpartnerskap – Carbon Capture Cluster Copenhagen (C4) – med det formål å bygge opp, dele og utnytte kunnskap om karbonfangst og kartlegge mulighetene for felles løsninger. C4-partnerskapet inkluderer Danmarks tre største avfall-til-energi-anlegg, to energiverk, to fjernenerginettverk, to havneoperatører og et avløpsverk (ARC, Vestforbrænding, ARGO, Hofor, Ørsted, VEKS, CTR, København Malmö havn og Biofos ).

Partnerne i klyngen vil potensielt kunne fange opp til 3 millioner tonn CO2 fra sine anlegg årlig, tilsvarende 15 % av det danske CO2-reduksjonsmålet på 70 % innen 2030.

En politisk strategi for CCS i Danmark er i gang og det er forventet at den danske regjeringen legger den frem før sommeren. Den skal sikre gode rammebetingelser for store investeringer i karbonfangst.

"Det er bare fornuftig for avfalls-til-energi-anlegg å investere i teknologien hvis det finnes en uttaker for karbonet som fanges etterpå. På samme måte vil ingen investere i nødvendig transport og lagring dersom levering av CO2 ikke er garantert. Det er en høna-og-egget situasjon,” sier Nils Chr. Holm, som også understreker at det nå haster med å finne ut hvem som skal ha ansvar for lagring og transport med skip og i rør.

“En verdikjede som denne er komplisert å ha oversikt over, både for investorer og selskaper. Derfor trenger vi en beslutning om hvem som skal gjøre hva, og den danske staten kan til og med måtte overta eierskapet til deler av infrastrukturen, sier Holm og konkluderer med at: “Det er ingen tvil om at karbonfangst er en del av løsningen for å takle klimaendringene. Vi må bare bruke det på en smart måte og i riktige sammenhenger. Hvis det brukes på avfall-til-energianlegg, kan det ikke bare eliminere utslippene fra selve sektoren, men også bidra til negative utslipp eller gi karbon til P2X-løsninger. På denne måten kan karbonfangst skape en ny rolle i avfall til energisektoren.”