Selv om alle grønne drivstoff må produsere mindre klimagassutslipp enn konvensjonelle fossile drivstoff, behandles e-drivstoff og biodrivstoff generelt separat i regelverket, ettersom de har ulike produksjonsprosesser og krav.
Kriterier for regelverk for e-drivstoff og biodrivstoff
Dagens EU-krav har som mål å redusere klimagassutslippene fra transportdrivstoff sammenlignet med konvensjonelt fossilt drivstoff med 50-70 %, avhengig av drivstofftype. Kravene omfatter også spesifikke mål for ulike ledd i verdikjeden.
E-drivstoff defineres i RED II, artikkel 2 (36) som fornybart flytende og gassformig transportdrivstoff av ikke-biologisk opprinnelse (RFNBO). De må produseres ved hjelp av fornybare energikilder, og likevel oppfylle kravet om 70 % reduksjon av klimagasser sammenlignet med et fossilt sammenligningsgrunnlag. For fornybar elektrisitet er det spesifikke krav til opprinnelse. Det skilles mellom elektrisitet som kommer fra en direkte tilkoblet installasjon, og elektrisitet som hentes fra nettet.
Elektrisitet fra en direkte tilkoblet installasjon:
-
Tilkoblet installasjon kom på plass innen 36 måneder etter brenselsproduksjonsanlegget
- Den er koblet til med en direkte linje eller foregår i samme installasjon.
Elektrisitet hentet fra nettet:
-
Budområde med over 90 % fornybar elektrisitet i det foregående året
- Krav til budsone: Utslippsintensitet under 18 gCO2e/MJ og signert avtale om kjøp av fornybar kraft (PPA) med geografisk og tidsmessig korrelasjon eller spesifikke vilkår for strømforbruk i en periode med ubalanseavregning.
Det er her det blir komplisert
I den foreslåtte pakken om hydrogen og avkarbonisert gass brukes en annen definisjon av e-drivstoff, nemlig hydrogen med lavt karboninnhold og derivater av dette. De endelige kravene er ennå ikke vedtatt av EU-institusjonene, og det er foreløpig uvisst hvordan de vil bli håndhevet.
Lavkarbondrivstoff produseres fra ikke-fornybare kilder, og produksjonen av hydrogen og syntetisk gassformig og flytende drivstoff må oppnå en reduksjon i klimagassutslippene på 70 % sammenlignet med et fossilt sammenligningsgrunnlag. Selv om sammenligningsgrunnlaget ennå ikke er definert, forventes det en utvikling innen 31. desember 2024, når Kommisjonen vil vedta delegerte rettsakter i henhold til artikkel 83 for å spesifisere metoden for å vurdere besparelser i klimagassutslipp fra lavkarbondrivstoff. Det er ikke fastsatt krav til CO2, vann og andre innsatsfaktorer, men dette kan endre seg mens vi venter på den endelige versjonen av forordningen.
E-drivstoff kan også produseres i henhold til kriteriene i EUs nye taksonomi. Dette rammeverket etablerer en liste over miljømessig bærekraftige aktiviteter for å legge til rette for bærekraftige investeringer, der en aktivitet anses som bærekraftig hvis den i vesentlig grad bidrar til minst ett av de seks miljømålene, samtidig som den ikke gjør betydelig skade på noen av dem. Etter hvert som rapporteringskravene blir strengere, vil investorene i økende grad forsøke å tilpasse porteføljene sine til EUs taksonomi, som omfatter produksjon av e-drivstoff og biodrivstoff, og som stiller strengere produksjonskrav enn RED og den foreslåtte markedspakken for hydrogen og dekarbonisert gass. Følgelig vil det være en økende etterspørsel etter investeringer i H2 og derivater av H2.
Det samme regelverket gjelder for biodrivstoff, der kravene varierer avhengig av forordning. De største forskjellene mellom regelverkene er knyttet til målene for reduksjon av klimagasser (mellom 50 % og 70 % avhengig av regelverk), bærekraftkriterier for biomasse, som ikke gjelder for alle regelverk, og begrensninger for råstoff fra mat-/fôravlinger, som bare er begrenset for RED II-tilpasset biodrivstoff.
Dette betyr at markedsaktørene må ta hensyn til både kravene til reduksjon av klimagasser og konsekvensene av råvarevalget for sertifiseringen. Det er avgjørende for etterlevelse og suksess i biodrivstoffbransjen at man klarer å navigere i disse nyansene i regelverket.
Tabellen nedenfor gir et sammendrag av kravene i de ulike rammeverkene.