Anna Pekala, Ask Tonsgaard Hjordt Brüel

20. juni 2023

Navigere i det komplekse landskapet av regulatoriske krav til grønt drivstoff

Som produsent, investor eller sluttbruker som ønsker å bruke grønt drivstoff som hydrogen eller biogass i den bærekraftige omstillingen, må du forholde deg til ulike regelverk og retningslinjer som setter kriterier for produksjon, bruk og sertifisering av grønt drivstoff. Her får du vite hvorfor og hvordan du kan ligge i forkant av utviklingen.

facebook linkedin twitter
Den siste rapporten fra FNs klimapanel har kommet med en klar advarsel og understreker at det haster med å iverksette klimatiltak for å sikre en levelig fremtid for alle.
En viktig vei mot avkarbonisering er elektrifisering av transportsektoren, industrien og energisystemene. Elektrifisering er ikke alltid mulig i sektorer som er vanskelige å avkarbonisere, som energiintensiv industri, maritim sektor og luftfart, der det er behov for en annen vei. Som et resultat av dette øker etterspørselen etter bærekraftige alternative drivstoff som kan erstatte fossilt drivstoff i disse sektorene betydelig.
For å sikre åpenhet i det voksende markedet for grønt drivstoff (e-drivstoff, som er produsert av fornybar energi, eller biodrivstoff, som er produsert av biomasse), blir det stadig viktigere å implementere et rammeverk som sikrer klimafordeler. EUs regelverk og retningslinjer, som fornybardirektivet II (RED II) om grønt drivstoff og EUs taksonomi, har til hensikt å fremskynde den grønne omstillingen i sektorer som er vanskelige å redusere, og samtidig sikre at produsentene velger de mest bærekraftige alternativene, for eksempel basert på energikilde.
Det er bred enighet om disse tiltakene, men regelverket og de underliggende kravene, er svært komplekse å navigere i. De er ikke samordnet på tvers av ulike rammeverk, og de oppdateres ofte for å ta hensyn til økende markedsmodenhet.
Nedenfor forklarer vi hvilke sentrale rammeverk som gjelder for grønt drivstoff, og hvordan de underliggende kravene er forskjellige, avhengig av om du ønsker å få et sertifikat (i dette tilfellet et dokument som verifiserer produksjon og bruk av miljøvennlig drivstoff eller drivstoff med lavt karbonavtrykk) eller sørge for at du overholder EUs taksonomi.
Tre viktige EU-rammeverk
Tre EU-forordninger definerer obligatoriske og frivillige krav som produsenter av miljøvennlig drivstoff må overholde, hver med spesifikke krav knyttet til ulike produksjonsprosesser:
  • Fornybardirektivet (RED II) hever det overordnede EU-målet for forbruk av fornybare energikilder til 32 % innen 2030. Direktivet stiller også krav til produksjon av biodrivstoff med krav til klimagasser og bærekraftig råstoff. Når de delegerte rettsaktene som kreves i henhold til RED II, er vedtatt, vil produksjonskravene for e-drivstoff også bli definert for fornybart flytende og gassformig transportdrivstoff av ikke-biologisk opprinnelse (RFNBO) og resirkulert karbonbrensel. Disse drivstoffene må oppfylle krav til fornybar energikilde og krav til reduksjon av klimagasser.
  • Den foreslåtte markedspakken for hydrogen og avkarbonisert gass har som mål å legge til rette for integrering av fornybare gasser og lavkarbongasser i det eksisterende gassnettet. Pakken omfatter grønt drivstoff laget av ikke-fornybare kilder, men kravene til bærekraft og sertifisering av grønt drivstoff er ennå ikke fastsatt.
  • EUs taksonomi har som mål å legge til rette for bærekraftige investeringer ved å definere miljømessig bærekraftige aktiviteter. EU-taksonomien stiller strengere krav til produksjon av grønt drivstoff enn det som er foreslått i RED II og markedspakken for hydrogen og avkarbonisert gass. Investorer vil være på utkikk etter investeringer i grønt drivstoff som er i tråd med EUs taksonomi.

Hvem vil bli underlagt ulike regulatoriske og politiske rammeverk innen grønt drivstoff - og når?

  • :

    Produsenter

    Produsentene bør forberede seg på å oppfylle EUs produksjonskriterier, slik at drivstoff kan sertifiseres, f.eks. i henhold til RED II/III og den foreslåtte markedspakken for hydrogen og dekarbonisert gass. Selv om sertifiseringsordninger bidrar til å overholde regelverket, kan de gjøre drivstoffet mer attraktivt i markedet, ettersom det vil være etterspørsel etter sertifikater fra sluttbrukerne. Etter hvert som EU og medlemslandene forsøker å stimulere til produksjon av bærekraftige alternative drivstoff, vil finansierings- og støtteordninger knyttes til produksjon av drivstoff som oppfyller de regulatoriske kriteriene.
  • :

    Investorer

    Etter hvert som investorene søker å bli mer bærekraftige og tilpasse seg regelverk og politiske rammer, vil de forsøke å investere i aktiviteter som oppfyller kriteriene i den underliggende reguleringen. Dette inkluderer prosjekter som oppfyller produksjonskravene som er fastsatt av EU. For å få tilgang til finansiering må produsentene sørge for at produksjonen av RFNBO-er og biodrivstoff er i tråd med EUs taksonomi.
  • :

    Avtakere

    For å overholde de sektorspesifikke forskriftene må off-takers bevise at grønt drivstoff oppfyller bærekraftskriteriene, dvs. at de må dokumentere sertifikater som oppfyller kravene i RED II.
Spesifikke krav til produksjon av e-drivstoff og biodrivstoff
Grønt drivstoff kan deles inn i to hovedkategorier basert på produksjonsprosessen:
  • Elektrodrivstoff (e-drivstoff), som er avledet fra power-to-x-prosesser
  • Biodrivstoff, som produseres gjennom bio-to-x- eller waste-to-x-prosesser
Figur 2: Alternativt drivstoff kan enten være e-drivstoff, som er produsert av fornybar energi, eller biodrivstoff, som er produsert av biomasse, også kjent som råstoffet. Kilde: Rambøll
Selv om alle grønne drivstoff må produsere mindre klimagassutslipp enn konvensjonelle fossile drivstoff, behandles e-drivstoff og biodrivstoff generelt separat i regelverket, ettersom de har ulike produksjonsprosesser og krav.
Kriterier for regelverk for e-drivstoff og biodrivstoff
Dagens EU-krav har som mål å redusere klimagassutslippene fra transportdrivstoff sammenlignet med konvensjonelt fossilt drivstoff med 50-70 %, avhengig av drivstofftype. Kravene omfatter også spesifikke mål for ulike ledd i verdikjeden.
E-drivstoff defineres i RED II, artikkel 2 (36) som fornybart flytende og gassformig transportdrivstoff av ikke-biologisk opprinnelse (RFNBO). De må produseres ved hjelp av fornybare energikilder, og likevel oppfylle kravet om 70 % reduksjon av klimagasser sammenlignet med et fossilt sammenligningsgrunnlag. For fornybar elektrisitet er det spesifikke krav til opprinnelse. Det skilles mellom elektrisitet som kommer fra en direkte tilkoblet installasjon, og elektrisitet som hentes fra nettet.
De viktigste kravene er
Elektrisitet fra en direkte tilkoblet installasjon:
  1. Tilkoblet installasjon kom på plass innen 36 måneder etter brenselsproduksjonsanlegget
  2. Den er koblet til med en direkte linje eller foregår i samme installasjon.
Elektrisitet hentet fra nettet:
  1. Budområde med over 90 % fornybar elektrisitet i det foregående året
  2. Krav til budsone: Utslippsintensitet under 18 gCO2e/MJ og signert avtale om kjøp av fornybar kraft (PPA) med geografisk og tidsmessig korrelasjon eller spesifikke vilkår for strømforbruk i en periode med ubalanseavregning.
Det er her det blir komplisert
I den foreslåtte pakken om hydrogen og avkarbonisert gass brukes en annen definisjon av e-drivstoff, nemlig hydrogen med lavt karboninnhold og derivater av dette. De endelige kravene er ennå ikke vedtatt av EU-institusjonene, og det er foreløpig uvisst hvordan de vil bli håndhevet.
Lavkarbondrivstoff produseres fra ikke-fornybare kilder, og produksjonen av hydrogen og syntetisk gassformig og flytende drivstoff må oppnå en reduksjon i klimagassutslippene på 70 % sammenlignet med et fossilt sammenligningsgrunnlag. Selv om sammenligningsgrunnlaget ennå ikke er definert, forventes det en utvikling innen 31. desember 2024, når Kommisjonen vil vedta delegerte rettsakter i henhold til artikkel 83 for å spesifisere metoden for å vurdere besparelser i klimagassutslipp fra lavkarbondrivstoff. Det er ikke fastsatt krav til CO2, vann og andre innsatsfaktorer, men dette kan endre seg mens vi venter på den endelige versjonen av forordningen.
E-drivstoff kan også produseres i henhold til kriteriene i EUs nye taksonomi. Dette rammeverket etablerer en liste over miljømessig bærekraftige aktiviteter for å legge til rette for bærekraftige investeringer, der en aktivitet anses som bærekraftig hvis den i vesentlig grad bidrar til minst ett av de seks miljømålene, samtidig som den ikke gjør betydelig skade på noen av dem. Etter hvert som rapporteringskravene blir strengere, vil investorene i økende grad forsøke å tilpasse porteføljene sine til EUs taksonomi, som omfatter produksjon av e-drivstoff og biodrivstoff, og som stiller strengere produksjonskrav enn RED og den foreslåtte markedspakken for hydrogen og dekarbonisert gass. Følgelig vil det være en økende etterspørsel etter investeringer i H2 og derivater av H2.
Det samme regelverket gjelder for biodrivstoff, der kravene varierer avhengig av forordning. De største forskjellene mellom regelverkene er knyttet til målene for reduksjon av klimagasser (mellom 50 % og 70 % avhengig av regelverk), bærekraftkriterier for biomasse, som ikke gjelder for alle regelverk, og begrensninger for råstoff fra mat-/fôravlinger, som bare er begrenset for RED II-tilpasset biodrivstoff.
Dette betyr at markedsaktørene må ta hensyn til både kravene til reduksjon av klimagasser og konsekvensene av råvarevalget for sertifiseringen. Det er avgjørende for etterlevelse og suksess i biodrivstoffbransjen at man klarer å navigere i disse nyansene i regelverket.
Tabellen nedenfor gir et sammendrag av kravene i de ulike rammeverkene.
Kilde: Rambøll
Usikker fremtidig utvikling
Det regulatoriske landskapet for grønne drivstoff er usikkert og kan endre seg. Mens RED II for øyeblikket regulerer bransjen, er det delegerte rettsakter om addisjonalitet og metodikk som forventes å bli godkjent sommeren 2023. I tillegg er RED III-oppdateringen i gang, med en foreløpig avtale i mars 2023.
Alle markedsaktører må holde seg informert om denne regelverksutviklingen, ettersom den kan ha betydelig innvirkning på etterspørselen etter grønt drivstoff og kravene til produksjon, og de må være forberedt på å tilpasse forretningsstrategiene sine deretter.
Rambøll er her for å hjelpe
Rambøll kan hjelpe deg med å navigere i usikkerheten og forstå de potensielle konsekvensene etter hvert som regelverket faller på plass.
Hvis du er drivstoffprodusent, investor eller annen interessent som berøres av ulike reguleringer for grønt drivstoff, har du kanskje spørsmål om den potensielle effekten på virksomheten din. Vi har spesialisert oss på å tilby omfattende veiledning og løsninger som er skreddersydd for å hjelpe deg med å navigere i regelverket på en vellykket måte.
Ekspertene våre kan hjelpe deg med å forstå hvordan regelverket kan påvirke virksomheten din, tilby strategier for å forberede virksomheten din på etterlevelse av regelverket og identifisere prosjekter eller investeringsmål som er tilpasset det nye regelverket. I tillegg kan vi gi deg innsikt i hvordan disse reguleringene kan påvirke markedene du opererer i for øyeblikket.
Vil du vite mer og utvikle effektive strategier? Ta kontakt med oss.
For å kontakte redaktøren av denne artikkelen, send en e-post til Anders Brønd Christensen, Content Advisor i Rambøll

Vil du vite mer?

  • Anna Pekala

    Business Manager

    +45 51 61 26 75

    Anna Pekala

  • Ask Tonsgaard Hjordt Brüel

    Global Head of Energy & Utility

    +45 51 61 29 15

    Ask Tonsgaard Hjordt Brüel

Se alle