Den sirkulære økonomien; 5 nøkkeldrivere i 2021

Av Patrick Moloney 2021 er et år av gjenoppretting og rekalibrering. Begge gir muligheten til å endre prosesser, enten det er fysiske, mekaniske, tankemessige eller vanemessige. En slik forventet endring og tilpasning til hvordan vi tenker, oppfører oss og handler som individer, organisasjoner og som samfunn, gir en unik mulighet for at 2021 kan bli det året hvor den sirkulære overgangen virkelig tar fart. Denne artikkelen utforsker hvorfor fem nøkkeldrivere sannsynligvis vil spille en viktig rolle i overgangen til sirkulær økonomi i år.

Men hvorfor må vi forbedre tempoet og gå inn for endring? Vell, begrunnelsen bak den sirkulære økonomien er logisk med flere fordeler for både vår økonomi og samfunnet som helhet. For eksempel vil overgangen til en sirkulær økonomi bidra til å øke produktiviteten, fortjenesten og konkurransefortrinnene, samtidig som relasjonene på tvers av verdikjedene styrkes. Videre forventes det at overgangen vil spille en avgjørende rolle med hensyn til å bekjempelse av klimaendringer.

Frem til nå har overgangen vært langsom. Nylige estimater anslår at økonomien vår er på rundt 9 %¹ sirkulær. Imidlertid forventes 2021 å bli et år hvor overgangen til sirkulær økonomi blir mainstream. Et år der sirkulær økonomi ikke lenger blir sett på kun med perifer interesse, men blir et år hvor den sirkulære økonomien blir en hovedaktør.

La oss nå se nærmere på de fem driverne.

Driver #1: ISO 14009

I desember 2020 publiserte den globale standardiseringsorganisasjonen ISO ISO 14009 "Guidelines for incorporating material circulation in design and development". Det at den sirkulære økonomien blir en del av ISO er en viktig milepæl i den sirkulære overgangen og en betydelig driver fremover. ISO 14009 gir retningslinjer for designstrategier for materialsirkulasjon for å nå målene for materialeffektivitet i en organisasjon, ved å fokusere på følgende aspekter:

Retningslinjene forventes å bidra til effektiv styring av materiell sirkulasjon av produkter og komponenter og dermed redusere forretningsrisiko og skape nye forretningsmuligheter. Disse retningslinjene er ment å brukes av organisasjoner som implementerer et EMS (Miljøstyringssystem) i samsvar med ISO 14001.

Det finnes mer enn 300 000 sertifikasjoner av ISO 14001 i 171 land over hele verden. Sirkulær økonomi og materiell sirkulasjon blir nå som standard en del av tankeprosessen til 300 000 organisasjoner globalt. Dette er virkelig det største enkeltsteget til dags dato i mainstreaming av sirkulær økonomi.

Det er viktig å merke seg at ISO 59020 er under utarbeidelse med tittelen "Sirkulær økonomi — Måling av sirkularitetsrammeverk". Innføringen av ISO 59020 i 2023 vil ytterligere integrere sirkulær økonomi i selve strukturen i organisasjoner.

Driver #2: EUs handlingsplan for sirkulær økonomi

Ved å bruke et EU-perspektiv vil vi kunne vurdere den neste driveren. I mars 2020 vedtok EU-kommisjonen en ny handlingsplan for sirkulær økonomi, en av hovedblokkene i European Green Deal, EUs nye agenda for bærekraftig vekst. Den nye handlingsplanen inkluderer tiltak ut produkters hele levesyklus, rettet mot for eksempel design, fremming av sirkulære økonomiprosesser, fremming av bærekraftig forbruk, og har som mål å sikre at ressursene som brukes bevares inne i økonomien så lenge som mulig. Den introduserer lovgivning og ikke- lovgivningstitak rettet mot områder der tiltak på EU-nivå gir reell merverdi.

I 2021 forventes det at mange av disse tiltakene blir innført. Nedenfor finnes eksempler på viktige tiltak som forventes i 2021, som dekker et veldig bredt spekter:

Rett til reparasjon: Lovgivende og ikke/lovgivende tiltak som etablerer en ny "rett til reparasjon" Grønne anskaffelser Kriterier og mål for obligatoriske grønne offentlige anskaffelser (GPP) i sektorlovgivning og innfasing av obligatorisk rapportering om GPP Plast: Obligatoriske krav til resirkulert plastinnhold og tiltak for å redusere plastavfall for nøkkelprodukter som emballasje, byggematerialer og kjøretøy Bygget miljø: Bærekraftig byggemiljøstrategi med spesifikke retningslinjer og mål for sirkulær økonomi Ikke-finansiell rapportering: Integrering av mål for sirkulær økonomi i sammenheng med reglene om ikke-finansiell rapportering og tiltak for bærekraftig eierstyring og miljøregnskap

Etter hvert som disse trer i kraft, enten de er forskrifter eller på annen måte, vil innføring av disse gjøre overgangen til sirkulær økonomi enda mer mainstream og fremfor alt fremskynde overgangen betydelig i løpet av 2021.

Driver #3: Circular Investment and Access to Finance

Både satsing på sirkulær økonomi og tilgang på finansiering med hensyn til produktutvikling, oppstart, tiltak i by etc. er av avgjørende betydning for den sirkulære overgangen. Denne tredje driveren blir noen ganger oversett, men de siste 12 månedene har det skjedd et skifte fra å ta foreløpige skritt til reell fremgang, med hensyn til investeringer og finans.

Det har vært en betydelig økning i for eksempel etablering av gjelds- og egenkapitalinstrumenter knyttet til sirkulær økonomi. Selv om det ikke eksisterte noe slikt fond i 2017, har ti offentlige aksjefond som helt eller delvis fokuserer på den sirkulære økonomien blitt lansert i midten av 2020 av ledende leverandører, inkludert BlackRock, Credit Suisse og Goldman Sachs². Siden 2016 har det vært en tidobling i antall private markedsfond, inkludert venture kapital, private equity og privat gjeld, som investerer i sirkulærøkonomiske aktiviteter.

På samme måte samarbeidet Den europeiske investeringsbanken med fem av Europas største nasjonale salgsfremmende banker og institusjoner om å lansere et lån og investeringsinitiativ på 10 milliarder EUR (11,8 milliarder USD) øremerket for den sirkulære økonomien. Siden begynnelsen av 2020 har aktiva forvaltet gjennom offentlige aksjefond med sirkulær økonomi som eneste eller delvis investeringsfokus hatt en seksdoblet økning, fra 0,3 milliarder USD til over 2 milliarder USD³.

Både investeringer og tilgang til finansiering forventes å øke; en økning som er ytterligere forventet når man tar høyde for viktigheten av en grønn gjenoppretting med hensyn til COVID-19. Innføringen av EUs taksonomiforordning fra 1.januar i år legger ytterligere vekt på sirkulær økonomi.

EUs taksonomiforordning vil kreve at de fleste europeiske finansinstitusjoner og ikke-finansielle selskaper skisserer deres økonomiske aktiviteters miljømessige bærekraft. Målet med EUs taksonomi er å øke finansieringen av overgangen til en mer bærekraftig økonomi, ved å angi hvilke aktiviteter som bidrar til miljømål og bør vurderes for bærekraftige investeringer. Taksonomien vil også ha en betydelig innvirkning på ikke-finansielle selskaper, ettersom de også må tilpasse seg.

Den sirkulære økonomien er ett av seks mål for EUs taksonomi. Selv om den spesifikke målsettingen for sirkulære økonomi ikke vil bli obligatorisk før i 2022, vil nødvendigheten av å overholde EU-taksonomien i 2021 med hensyn til klimamål, likevel tvinge både finansinstitusjoner og selskaper til å begynne å tilpasse seg målsettingen om sirkulær økonomi.

Driver #4: Svakheter i global forsyningskjede

Fra begynnelsen av pandemien så langt tilbake som i januar 2020 begynte bekymringer å dukke opp i forhold til import av komponenter eller varer fra visse geografiske områder. Siden den gang har presset på globale forsyningskjeder økt måned for måned, og kulminerte med at noen forsyningskjeder faktisk kollapser.

Desto mer kompleks forsyningskjeden er, desto mer sårbar blir den. Dette har forårsaket en dominoeffekt med hensyn til produksjon og hvordan varer produseres og smidighet i produksjonsendring.

Videre har uforutsigbarheten av åpning og stenging av grenser og regjeringers politikk som endres på ukentlig (om ikke daglig) basis tvunget mange bedrifter til å revurdere sine forsyningskjeder med hensyn til hvor internasjonale de ønsker at slike forsyningskjeder skal være. Hvor mye kontroll, eller mangel på kontroll, ønsker produsenter for eksempel å ha over kritiske komponenter eller materialer?

I en lineær økonomi hvor svakheten i forsyningskjedene har blitt avdekket på grunn av COVID-19-pandemien, blir produsenter og leverandører tvunget til å revurdere hele forretningsmodellene sine og, som konsekvens, gå over til sirkulære modeller.

Jo mer uforutsigbare og faktisk kostbare materialer har blitt, på grunn av global forsyningskjedeforstyrrelse, jo større fokus har det vært på innovative løsninger for å holde materialer i bruk, forlenge levetid, resirkulere osv. Pandemien har også vist at, hvis nødvendig, kan produksjonsprosesser være mye mer smidige enn det man har visst tidligere.

Nødvendigheten av økonomisk overlevelse som følge av uforutsigbarhet i global forsyningskjede har ytterligere drevet en uforutsett overgang til sirkulær økonomi, som forventes å vokse i 2021.

Driver #5: Klimaendringer

Bortsett fra å bekjempe COVID-19, er klimaendringene fortsatt den største utfordringen for kloden vår og det forventes at disse kommer til å spille en betydelig rolle i 2021 når det gjelder overgangen til en sirkulær økonomi.

Når vi ser på vår siste drivkraft for endring, er det tydelig at klimagassutslippene ikke faller raskt nok til å nå klimamålene, og overgang til fornybar energi kan kun kutte dem med 55 %. De resterende 45 % av utslippene kommer fra hvordan vi lager og bruker produkter, og hvordan vi produserer mat (industrien er ansvarlig for ca. 20 % globale CO2-utslipp og matproduksjon ca. 25 %).

Ved å anvende kjerneprinsippene for sirkulær økonomi på hvordan vi produserer varer og materialer og på hvordan vi dyrker og produserer mat, kan dette ha en betydelig innvirkning på dekarbonisering.

Rollen som sirkulær økonomi kan spille for å redusere karbonutslipp, som beskrevet ovenfor, er ikke nødvendigvis ny, men nå endres vekten av forskrifter og interessenters krav som legges på industrien. Storbritannia har for eksempel forpliktet seg til å redusere utslippene med minst 68 % innen 2030, sammenlignet med 1990-nivåene. I Danmark er dette en reduksjon på 70 % innen 2030 og full karbonnøytralitet innen 2050.

Desto større vekt som legges på dekarbonisering, desto større vekt legges det på å finne løsninger for å nå ambisiøse mål. Dette fører i sin tur til større vekt på å anvende prinsippene for sirkulær økonomi i 2020 som et middel for å dekarbonisere, redusere utslipp og oppfylle forskrifter som utvikler seg kontinuerlig.

Nødvendigheten av å oppfylle ambisiøse reduksjonsmål på tvers av alle komponenter i økonomien vår, og samfunnet presser prinsippene for sirkulær økonomi fremover, et press som er forventet å få enda mer fart i 2021.

Veien videre i 2021

Den sirkulære overgangen er ikke lenger en overgang som tar nølende skritt, men en som går med selvtillit inn i 2021. Selv om fordelene har vært anerkjent i mange år, har de nå de nødvendige driverne og katalysatorene på plass for å sikre at disse utnyttes både av industri, bedrifter og byer, så vel som kunder og innbyggere.

Med regulatoriske drivere og systemer som settes i drift i 2021, i tillegg til at finans og investeringer er lettere tilgjengelig enn noen gang, svinger skiftet nå innenfor våre økonomier, virksomheter og produsenter, samt våre byer og offentlige myndigheter for å kunne svare på de utviklende driverne og katalysatorene.

2021 er et år med restitusjon, et år med rekalibrering. Men det er også et år med fremgang hvor den sirkulære overgangen når et tempo som aldri har vært nådd før.