Dobbel vesentlighet og CSRD - de viktigste erfaringene så langt

De komplekse kravene i CSRD og tilhørende ESRS gjør at mange bedrifter for tiden er forvirret. Hva kreves? Når gjelder de? Hvor skal man i det hele tatt begynne? I denne artikkelen gir to av våre eksperter en oversiktlig oppsummering av erfaringer fra Rambølls arbeid med å gjennomføre doble vesentlighetsvurderinger i flere selskaper og på tvers av ulike sektorer.

facebook linkedin twitter

Utgangspunktet for alle selskaper som skal integrere Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) og de tilhørende europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS), er omfangsvurdering og dobbel vesentlighetsvurdering. Scoping for å definere ambisjoner og juridiske grenser, men også omfanget av den doble vesentlighetsvurderingen for å fastslå konsekvenser samt økonomiske risikoer og muligheter. Nå som "rapporteringssesongen" er over og selskapene fokuserer på 2023 og 2024, har mange allerede begynt med den doble vesentlighetsvurderingen. Nedenfor skisserer vi noen av de viktigste erfaringene vi har gjort oss så langt. Hittil er skrevet i kursiv, for listen vil helt sikkert bli lengre med tiden.

1. Kartlegg forretningsmodell og verdikjede for å få et felles referansepunkt

Det er spesielt viktig å kartlegge bedriftens forretningsmodell(er) og verdikjede så tidlig som mulig i prosessen for å få et felles referansepunkt. De fleste store selskaper er vant til å kartlegge forretningsmodellen sin i årsrapportene sine for å kontekstualisere informasjonen de gir.

De inkluderer imidlertid vanligvis ikke verdikjeden i denne oversikten. Før CSRD ble innført, var verdikjedefokuset i ESG-rapporteringen et mye mindre utbredt tema. Dessuten er det vanskelig å illustrere komplekse globale verdikjeder i en lettfattelig oversikt.

I forbindelse med doble vesentlighetsvurderinger i henhold til CSRD er dette ofte noe av det første vi gjør, nemlig å utvide selskapets illustrasjon(er) av forretningsmodellen til en oversikt over forretningsmodellen og verdikjeden. Det anbefales å illustrere disse på ett enkelt lysbilde eller lignende for å sikre at alle relevante elementer gjenspeiles. Dette er utgangspunktet og det felles referansepunktet for alle som bidrar til vurderingen derfra.

2. Sørg for kvalitet fremfor kvantitet i involveringen av interessenter

Kvalitet er viktigere enn kvantitet når det gjelder involvering av eksterne interessenter. Klassiske vesentlighetsvurderinger har ofte lignet en konkurranse om hvem som har spurt eller intervjuet flest interessenter.

Dette er ikke målet med øvelsen, og det kan faktisk være sløsing med svært verdifulle ressurser. Doble vesentlighetsvurderinger er mer fokusert på faktiske konsekvenser, risikoer og muligheter, og derfor krever de mer ekspertise og færre meninger.

Involvering av berørte interessenter er fortsatt avgjørende for den samlede prosessen. Det bør legges vekt på å velge ut de riktige interessentene, som er legitime representanter for de mest berørte interessentgruppene. I tillegg kan det å involvere viktige interessentgrupper som selskapet har lite daglig kontakt med, tilføre vurderingen mer verdi enn antallet interessenter som blir konsultert.

3. Vær effektiv ved å bruke "kartleggingsverksteder"

Vurderingen krever at man identifiserer (potensielle) vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til de ti aktuelle standardene og en rekke undertemaer og undersubtemaer. Men hvor skal man begynne? Vi har erfart at en effektiv måte å starte vurderingen på er "kartleggingsverksteder" med en bred gruppe interne interessenter som representerer ulike forretningsenheter, samhandler med ulike typer interessenter og i fellesskap utgjør kjernen av selskapets kunnskap om ESG-emner.

På denne måten konsolideres selskapets egen kunnskap om de ulike bærekraftsspørsmålene som dekkes av ESRS, på en effektiv måte, og interessenter som sannsynligvis vil bli berørt av datainnsamling og rapportering på et senere tidspunkt, får kunnskap om de nye kravene tidlig i prosessen.

I tillegg inkluderer vi fageksperter på relevante E-, S- og G-temaer i disse workshopene, som har erfaring med de respektive bransjene og kan bidra til å avdekke blindsoner og utfordre etablerte narrativer om organisasjonen. På grunn av den måten kunnskapen er gruppert på i de fleste organisasjoner, anbefaler vi vanligvis å starte med en workshop om miljøtemaer og en annen workshop om sosiale og styringsmessige temaer.

"De fleste selskaper som gjennomfører en dobbel vesentlighetsvurdering i dag, burde ha startet "i går" for å være klare i tide til sin første CSRD-rapportering. "

CAROLINE KÖTTER

CSRD-EKSPERT, RAMBOLL MANAGEMENT CONSULTING.

4. Dra nytte av eksisterende vurderinger og selskapets eksperter

De fleste selskaper som gjennomfører en dobbel vesentlighetsvurdering i dag, burde ha startet "i går" for å være klare i tide til sin første CSRD-rapportering. Deretter er det begrenset med tid til å gjennomføre mye research eller mange detaljerte vurderinger av alle ESG-temaene som dekkes av ESRS-standardene. Interne eller eksterne eksperter med erfaring og ekspertise innen sektoren og ESG-temaene er derfor avgjørende for å utarbeide en kvalitetsvurdering på kort tid. Et annet hurtigspor er å trekke veksler på selskapenes eksisterende vurderinger, for eksempel klimarisikovurderinger for tilpasning til klimaendringer, karbonfotavtrykk for å vurdere hvor vesentlig det er å redusere klimaendringene, materialstrømsvurderinger for ressursbruk og sirkulær økonomi, konsekvensutredninger for menneskerettigheter eller medarbeiderundersøkelser for ulike sosiale temaer, osv. Hovedpoenget her er at man ikke bør "finne opp hjulet på nytt". Mye av det et selskap gjør i dag med hensyn til ESG, vil være nyttig og anvendelig. Det handler om å forbedre eksisterende praksis og prosesser i stedet for å bygge opp helt nye.

5. Ikke undervurder tids- og budsjettbehovet

Ekstra tid og budsjett for en detaljert dobbel vesentlighetsvurdering lønner seg. Ekstra ressurser til å gjennomføre en grundigere dobbel vesentlighetsvurdering er vel investert, fordi det å gjøre vurderingen riktig fra starten av bidrar til å implementere CSRD på en effektiv måte og unngå unødvendig eller dobbelt arbeid i fremtiden. Hvis det finnes begrensede data, har selskapene en tendens til å vurdere flere temaer som vesentlige enn det som ville vært nødvendig for å unngå fremtidige problemer med manglende etterlevelse når de har rapportert for lite.

Hvis man gjør det riktig fra starten av, kan man definere de riktige KPI-ene, bygge de riktige systemene for datainnsamling og rapportering, samt inkludere de riktige temaene når man oppdaterer retningslinjer osv.

6. Utnytt gjeldende rammeverk for risikostyring

Bedriftenes nåværende rammeverk for risikostyring kan brukes til å vurdere finansiell vesentlighet. Selskapenes risikostyringsvurderinger er vanligvis basert på størrelsen på de finansielle effektene og sannsynligheten for at de inntreffer - med andre ord de samme dimensjonene som finansiell vesentlighet i henhold til CSRD. Med alle de endringene som CSRD allerede krever, er det i de fleste tilfeller ingen grunn til å øke implementeringsbyrden ved å innføre et nytt rammeverk for vurdering av finansielle risikoer (og muligheter) når selskapene allerede har et velprøvd verktøy for nøyaktig det samme formålet utenfor ESG-sammenheng.

I noen tilfeller har verktøyene til og med allerede blitt brukt på utvalgte ESG-temaer, som for eksempel klima. I tillegg gjør bruk av det samme rammeverket finansielle risikoer og muligheter knyttet til ESG-temaer mer sammenlignbare med dem som ligger utenfor ESG-feltet. Fordelene ved å bruke det etablerte risikostyringssystemet til å vurdere finansiell vesentlighet oppveier derfor vanligvis potensielle tvilstilfeller.

7. Gjør livet enkelt for revisoren

Det er viktig å samarbeide med revisorene. De er villige til å gi en foreløpig godkjenning av metoden for dobbel vesentlighetsvurdering, og det er viktig å være klar over at også revisorene selv fortsatt er i en læreprosess. Selv om revisorene kanskje ikke er eksperter på menneskerettigheter eller biologisk mangfold, er det en stor fordel at de har revisjonskompetanse. Vi har erfart at mange er villige til å gjennomgå doble vesentlighetsmetoder før selve rapporteringen, noe som bidrar til å sikre at metoden oppfyller de mange kravene som stilles i CSRD og ESRS-standardene. Hvis det er behov for justeringer, kan disse justeres før selve vurderingen og rapporteringen gjennomføres, for å sikre at den får det eksterne revisjonsstempelet.

En dobbel sjekkliste for vesentlighet som oppsummerer de viktigste kravene og hvordan de følges, gjør det også lettere for revisor å godkjenne dem. Hvorfor gjøre det vanskelig for revisorene å godkjenne metodikken og vurderingen din hvis du kan gjøre det enkelt? Ved å sette sammen en sjekkliste som omfatter alle kravene til dobbel vesentlighetsvurdering på tvers av CSRD, ESRS, de ti temastandardene og de respektive vedleggene, kan du vise at du har oversikt over alle kravene og hvordan du har anvendt dem. Hva kan vel være bedre egnet til å overbevise revisor?

Å gå videre; å spise elefanten

Finn trøst i det faktum at du ikke er alene i CSRD-forvirringen. Omfanget og kompleksiteten går først opp for selskapene nå. Men vi har lært noe som ikke er beskrevet ovenfor: Spis elefanten en bit om gangen. Begynn med å avgrense omfanget og dobbel vesentlighet, vær tålmodig og grundig, men også realistisk og pragmatisk. Sørg for at alle beslutninger som tas i disse tidlige fasene av integreringen av CSRD, er logiske og klart formulerte. Og som allerede påpekt: Bruk eksisterende vurderinger, rammeverk og - ikke minst - eksperter for å gjøre det lettere å ta i bruk. Samarbeid er om ikke dobbelt så morsomt, så i hvert fall mer givende - også når det gjelder dobbel vesentlighet og de nye finansielle standardene.

Vil du vite mer?

Patrick Moloney
Director, Strategic Sustainability Consulting
+45 51 61 66 46

Se alle

Sirkulær økonomi taksonomi: Hvorfor må vi snakke samme språk

Hvorfor skulle vi ikke ønske å designe ut avfall og forurensning, holde ressursene i flyt eller regenerere naturlige systemer? Som et samfunn, som bedrifter? Hvis disse nøkkelprinsippene for den sirkulære økonomien gir så mye mening, hvorfor går overgangen så sakte? Denne artikkelen utforsker hvorfor og tar til orde for å ta i bruk et nytt, felles språk via EUs taksonomi for sirkulær økonomi.

EUs taksonomi: Mye mer enn klima

EUs taksonomi-reguleringer vil føre til at de fleste europeiske finansinstitusjoner og ikke-finansielle selskaper må gjøre rede for bærekraften i sine økonomiske aktiviteter. De første reguleringene kommer i slutten av 2021 og i løpet av 2022, og det er derfor viktig å handle nå.

Electric car share in Myrskynkatu street Härmälänranta area in Tampere Finland. Härmälänranta area and Myrskynkatu street is designed using circular economy methods. Add "Photo by Keksi Agency" only if possible.