EUs nye batteriforordning: hva den betyr for produsentene

I henhold til EU-retten fastsetter et direktiv bindende mål, men lar hvert enkelt medlemsland velge hvordan de skal oppnå dem gjennom nasjonal lovgivning. En forordning gjelder på samme måte i alle EUs medlemsstater og kan håndheves som lov umiddelbart.

Produsenter ser ofte positivt på forordninger, ettersom de sikrer de samme kravene i alle EU-medlemsstater, noe som er enklere å administrere i flere land og gir like konkurransevilkår på hele markedet. Harmonisering og et konsekvent sett med regler i hele EU gjør det enklere å etterleve regelverket - særlig for internasjonale markedsaktører.

De siste årene har det blitt foreslått - og i noen tilfeller allerede blitt iverksatt - å omdanne flere avfalls- og miljørelaterte direktiver til forordninger etter revisjonssyklusen. I tillegg til batteriforordningen 2023/1542 gjelder dette også den generelle produktsikkerhetsforordningen (GPSR) og følgende gjeldende direktiver: EUs emballasje- og emballasjeavfallsdirektiv, direktivet om utrangerte kjøretøy og økodesigndirektivet.

Forordningen omfatter fem batterityper i stedet for tre, og deler dem inn i ulike typer etter bruksområde og vekt:

• Bærbare batterier
• Batterier til elektriske kjøretøy (EV)
• Industribatterier, med en underkategori: stasjonære batterilagringssystemer
• Batterier til lette transportmidler (LMT)
• Batterier for start, belysning og tenning (SLI)

Forpliktelsene og tidsfristene er definert for spesifikke batterityper, noe som betyr at batteritypene påvirkes av ulike krav som krever årvåkenhet fra produsentenes side.

I motsetning til det forrige batteridirektivet stiller den nye batteriforordningen ambisiøse krav som dekker hele livssyklusen - og det andre livet, som omfatter reparasjon, reprodusering, resirkulering og gjenbruk - til ulike typer batterier. Noen av forpliktelsene er overført fra det gjeldende systemet i EUs batteridirektiv 2006/66, men mange av dem er nye og innovative. De fleste forpliktelsene retter seg mot batteriprodusentene som viktige interessenter, og fastsetter forutsetninger for lovlig markedsføring av batterier på EU-markedet.

EUs nye batteriforordning er delt inn i 14 kapitler og tar blant annet for seg følgende temaer

• Bærekraft: Søker å sikre bærekraftig design og produksjon av batterier ved å innføre krav til ytelse, holdbarhet og merking, inkludert QR-koder og et batteripass.
• Resirkulering: Målet er å styrke resirkuleringen og innsamlingen av batterier ved å sette høyere resirkuleringsmål og innføre et effektivt retursystem for kasserte batterier.
• Ansvarlig innkjøp: Fremme ansvarlig og etisk innkjøp av batterimaterialer ved å fastsette minstekrav til aktsomhetsvurderinger av leverandørkjeden.
• Reduksjon av karbonfotavtrykket: Oppmuntre til bruk av lavkarbonteknologi i batteriproduksjonen for å støtte EUs mål om å oppnå klimanøytralitet innen 2050.
• Konkurransekraft på det europeiske batterimarkedet: Målet er å styrke den europeiske batteriindustrien ved å fremme innovasjon, vekst og en robust leverandørkjede for elektriske kjøretøy og energilagringssystemer.
• Utvidet produsentansvar (EPR): Styrke batteriprodusentenes forpliktelser ved å holde dem ansvarlige for miljøkonsekvensene gjennom hele livssyklusen til produktene deres.

Selv om EUs batteriforordning trådte i kraft i 2023, vil noen av de spesifikke forpliktelsene først gjelde i løpet av de neste årene, med spesifikke datoer for hver batteritype. Et særtrekk ved EUs batteriforordning er at mange av detaljene som skal operasjonalisere forpliktelsene, ikke finnes i selve forordningen, men vil bli spesifisert av EU-kommisjonen ved hjelp av vedtekter eller såkalte delegerte rettsakter eller gjennomføringsrettsakter. Forordningen fastsetter tidsfrister frem til det tidspunktet Kommisjonen må ha vedtatt vedtektene; dersom prosessen blir forsinket, vil forpliktelsene tre i kraft senere. Tidslinjen nedenfor gir en ikke-uttømmende oversikt over tidsfristene som er fastsatt i EUs batteriforordning.

In summary, the new EU Batteries Regulation sets very ambitious requirements covering the entire life cycle of different battery types. Manufacturers and other stakeholders are faced with more obligations to fulfil the new sustainability and recycling targets as well as to achieve responsible sourcing and a lower carbon footprint. With its holistic approach, the Regulation may become a blueprint for other EU legislation currently under revision. Sustainability will no longer be nice-to-have, but a firm obligation.