EUs nye batteriforordning: hva den betyr for produsentene

Batteriprodusenter står overfor en ny EU-forordning som dekker hele livssyklusen for batterier og avfallsbatterier. Her er hva produsentene trenger å vite for å ligge i forkant av endringene og samtidig etterstrebe en sirkulær økonomi.

Europeiske flagg foran EUs hovedkvarter i Brussel.

facebook linkedin twitter

EU har nylig publisert en ny forordning for batterier og avfallsbatterier, som erstatter EUs batteridirektiv. Den nye EU-batteriforordningen 2023/1542 dekker hele livssyklusen til batterier, fra produksjon til gjenbruk og resirkulering.

Ettersom dette er en forordning og ikke lenger et direktiv, gjelder de samme reglene i alle EUs medlemsstater. Den fastsetter også nye forpliktelser for produsentene, avhengig av batteritype, for eksempel

Deklarasjon av karbonfotavtrykk
Krav til resirkulert innhold
Krav til ytelse og holdbarhet
Krav til utskiftbarhet og utskiftbarhet
Merking med informasjon om kapasitet og brukstid osv.

Importører, distributører, autoriserte representanter og gjenvinnere vil også bli stilt overfor nye forpliktelser i henhold til den nye forordningen.

En kort historikk over batterilovgivningen

Den første EU-lovgivningen om batterier og avfallsbatterier, EU-direktivet om batterier og akkumulatorer (2006/66/EF), trådte i kraft i 2006. Alle de 27 medlemsstatene har implementert dette i nasjonal lovgivning.

Med økende miljømessige, sosiale og økonomiske utfordringer knyttet til batterier i EU har Europakommisjonen foreslått en oppdatert batterilov for å utbedre manglene i 2006-direktivet. I tråd med den europeiske grønne given og EUs handlingsplan for sirkulær økonomi har EU-kommisjonen utformet en ny batteriforordning som ikke bare tar sikte på å regulere avfallsbatterier, men som også tar hensyn til hele livssyklusen til batterier, fra design, produksjon, tilbakelevering og avhending.

Den nye forordningen ble først foreslått i desember 2020, og etter flere forhandlingsrunder trådte den nye EU-batteriforordningen 2023/1542 i kraft 17. august 2023. Noen av bestemmelsene vil gjelde fra 18. februar 2024, mens andre vil bli relevante i løpet av de neste årene.

Forordning kontra direktiv

I henhold til EU-retten fastsetter et direktiv bindende mål, men lar hvert enkelt medlemsland velge hvordan de skal oppnå dem gjennom nasjonal lovgivning. En forordning gjelder på samme måte i alle EUs medlemsstater og kan håndheves som lov umiddelbart.

Produsenter ser ofte positivt på forordninger, ettersom de sikrer de samme kravene i alle EU-medlemsstater, noe som er enklere å administrere i flere land og gir like konkurransevilkår på hele markedet. Harmonisering og et konsekvent sett med regler i hele EU gjør det enklere å etterleve regelverket - særlig for internasjonale markedsaktører.

De siste årene har det blitt foreslått - og i noen tilfeller allerede blitt iverksatt - å omdanne flere avfalls- og miljørelaterte direktiver til forordninger etter revisjonssyklusen. I tillegg til batteriforordningen 2023/1542 gjelder dette også den generelle produktsikkerhetsforordningen (GPSR) og følgende gjeldende direktiver: EUs emballasje- og emballasjeavfallsdirektiv, direktivet om utrangerte kjøretøy og økodesigndirektivet.

Batterityper i virkeområdet

Forordningen omfatter fem batterityper i stedet for tre, og deler dem inn i ulike typer etter bruksområde og vekt:

Bærbare batterier
Batterier til elektriske kjøretøy (EV)
Industribatterier, med en underkategori: stasjonære batterilagringssystemer
Batterier til lette transportmidler (LMT)
Batterier for start, belysning og tenning (SLI)

Forpliktelsene og tidsfristene er definert for spesifikke batterityper, noe som betyr at batteritypene påvirkes av ulike krav som krever årvåkenhet fra produsentenes side.

Battery types covered by the new legislation — Figur 1: Oversikt over batterityper

Nye konsepter og nye produsentforpliktelser

I motsetning til det forrige batteridirektivet stiller den nye batteriforordningen ambisiøse krav som dekker hele livssyklusen - og det andre livet, som omfatter reparasjon, reprodusering, resirkulering og gjenbruk - til ulike typer batterier. Noen av forpliktelsene er overført fra det gjeldende systemet i EUs batteridirektiv 2006/66, men mange av dem er nye og innovative. De fleste forpliktelsene retter seg mot batteriprodusentene som viktige interessenter, og fastsetter forutsetninger for lovlig markedsføring av batterier på EU-markedet.

EUs nye batteriforordning er delt inn i 14 kapitler og tar blant annet for seg følgende temaer

Bærekraft: Søker å sikre bærekraftig design og produksjon av batterier ved å innføre krav til ytelse, holdbarhet og merking, inkludert QR-koder og et batteripass.
Resirkulering: Målet er å styrke resirkuleringen og innsamlingen av batterier ved å sette høyere resirkuleringsmål og innføre et effektivt retursystem for kasserte batterier.
Ansvarlig innkjøp: Fremme ansvarlig og etisk innkjøp av batterimaterialer ved å fastsette minstekrav til aktsomhetsvurderinger av leverandørkjeden.
Reduksjon av karbonfotavtrykket: Oppmuntre til bruk av lavkarbonteknologi i batteriproduksjonen for å støtte EUs mål om å oppnå klimanøytralitet innen 2050.
Konkurransekraft på det europeiske batterimarkedet: Målet er å styrke den europeiske batteriindustrien ved å fremme innovasjon, vekst og en robust leverandørkjede for elektriske kjøretøy og energilagringssystemer.
Utvidet produsentansvar (EPR): Styrke batteriprodusentenes forpliktelser ved å holde dem ansvarlige for miljøkonsekvensene gjennom hele livssyklusen til produktene deres.

Tidslinje og tidsfrister

Selv om EUs batteriforordning trådte i kraft i 2023, vil noen av de spesifikke forpliktelsene først gjelde i løpet av de neste årene, med spesifikke datoer for hver batteritype. Et særtrekk ved EUs batteriforordning er at mange av detaljene som skal operasjonalisere forpliktelsene, ikke finnes i selve forordningen, men vil bli spesifisert av EU-kommisjonen ved hjelp av vedtekter eller såkalte delegerte rettsakter eller gjennomføringsrettsakter. Forordningen fastsetter tidsfrister frem til det tidspunktet Kommisjonen må ha vedtatt vedtektene; dersom prosessen blir forsinket, vil forpliktelsene tre i kraft senere. Tidslinjen nedenfor gir en ikke-uttømmende oversikt over tidsfristene som er fastsatt i EUs batteriforordning.

Timeline for battery legislation — Figur 2: Tidsfrister og datoer knyttet til produsentforpliktelser i EUs batteriforordning

Et skritt foran de nye kravene

EUs nye batteriforordning har som mål å sikre en bærekraftig livssyklus for batterier. Rambøll har lang erfaring med å støtte EU-kommisjonen (se nedenfor) og industrien med batterirelaterte prosjekter, og er klar til å hjelpe produsenter med å oppfylle de nye kravene. Nærmere bestemt ved å

- Bistå med produsentens forpliktelser: Bistå kunder med å identifisere gjeldende forpliktelser for alle typer batterier og diskutere definisjoner og unntak fra virkeområdet. Rambøll har lang erfaring med å bistå kunder med å vurdere produsentenes forpliktelser i henhold til EU-lovgivningen, med oversikter på høyt nivå og gap-analyser.

- Internasjonal støtte: Vi leverer en internasjonal oversikt over lovgivning og politiske trender knyttet til batterier i ulike geografiske områder. Rambøll har fra tidligere prosjekter god oversikt over regelverk og kommende trender i Europa, Asia-Stillehavsregionen og USA, med innsikt også utenfor disse regionene. Vårt globale nettverk av spesialister gjør oss i stand til å støtte kunder på et internasjonalt nivå.

Projekterfaring

Regulatorisk støtte til en kunde (batteriprodusent) om implikasjonene av EUs nye batteriforordning

- Rambøll gir kunden råd om konsekvensene av EUs nye batteriforordning for produsenter av batterier som ønsker å markedsføre sine produkter på EUs indre marked. Fokuset ligger på produsentens forpliktelser, men tjenesten omfatter også ytterligere støtte om batterikategorisering, registreringspraksis, juridiske spørsmål og tidslinjer.

Teknisk støtte til implementering av EUs nye batteriforordning mellom 2023 og 2025

- Rambøll bistår for tiden EU-kommisjonen med å utvikle sekundærlovgivning for EUs nye batteriforordning. Her vil vi vurdere mulighetene for standardisering av ladeenheter for visse batterier, og hvordan et lovkrav om standardiserte ladekabler kan utformes. Som en del av denne prosessen vil det også bli utformet nye etiketter for batterier.

In summary, the new EU Batteries Regulation sets very ambitious requirements covering the entire life cycle of different battery types. Manufacturers and other stakeholders are faced with more obligations to fulfil the new sustainability and recycling targets as well as to achieve responsible sourcing and a lower carbon footprint. With its holistic approach, the Regulation may become a blueprint for other EU legislation currently under revision. Sustainability will no longer be nice-to-have, but a firm obligation.

"Rambøll har lang erfaring med å støtte EU-kommisjonen og industrien i batterirelaterte prosjekter, og vi er klare til å hjelpe produsentene med å oppfylle de nye kravene."

Felicitas Frick

Seniorkonsulent, Rambøll Miljø & Helse

Vil du vite mer?

Felicitas Frick
Senior Consultant
+49 1522 2583947
Ferdinand Zotz
Principal, Circular Economy and Resource Management
+49 89 978970141
Deborah Spillane
Global MarComm Lead
+45 53 67 10 43