Meike Verhey, Patrick Moloney
8. februar 2022
EUs taksonomi: Fem suksessfaktorer
Å tilpasse virksomheten etter EUs taksonomi handler om mye mer enn å etterleve regler. Les mer om etterlevelse og se fem suksessfaktorer som kan føre til at du kan oppnå flere fordeler i prosessen.
Med en obligatorisk frist som nettopp har gått ut i januar 2022, har det nye året markert en viktig hjørnestein i prosessen med å tilpasse seg EUs taksonomi. Forfallsdatoer nærmer seg nå for avsløring av miljømålene: demping og tilpasning av klimaendringer. De tekniske kriteriene for de resterende fire målene forventes også å bli utgitt snart.
Mens mange forventer at overholdelse er en av hovedgrunnene til å tilpasse seg EU-taksonomien, har vi funnet ut at det er andre strategiske grunner til at det er viktig å vurdere virksomheten din opp mot EU-taksonomien.
Noen selskaper er ikke pålagt å offentliggjøre deres tilpasning, men ønsker å gjøre det frivillig av forskjellige andre grunner. I mellomtiden må andre se forretningssaken før de legger ned den omfattende innsatsen som krever en vurdering av graden av tilpasning til EUs taksonomi. Dette reiser et sentralt spørsmål – hva er det som gjør det nødvendig å tilpasse seg EUs taksonomi?
Basert på vår erfaring og dialog med selskaper som er underlagt offentliggjøring om EU-taksonomien, har vi identifisert seks viktige grunner til hvorfor det er avgjørende å tilpasse seg EU-taksonomien for å lykkes med en bedrift.
Overholdelse er en av de mest enkle og krevende grunnene til å innrette seg etter EU-taksonomien – det er fastsatt i lov. For selskaper som faller inn under direktivet om ikke-finansiell rapportering (NFRD) eller Regulering for offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren (SFDR), kreves overholdelse allerede neste år. De som ikke er inkludert i dette omfanget vil sannsynligvis bli pålagt å offentliggjøre sin tilpasning fra og med 2024 under gjennomgangen av NFRD: Rapporteringsdirektivet for bedrifter (CSRD).
Tidslinjen nedenfor viser når rapportering om kvalifisering for taksonomi og rapportering om tilpasning vil foregå for hver av de tre gruppene som er berørt av EU-taksonomien. Noen selskaper vil muligens falle inn under flere grupper, for eksempel kredittinstitusjoner som kan bli påvirket av både NFRD, som finansforetak, og av SFDR når de tilbyr investeringsprodukter
Skiftende tidslinjer, nasjonal implementering av EU-direktiver av medlemsland og tvetydighet i offentliggjøringskrav gir uklarhet blant selskapene om hvorvidt de trenger å overholde EUs taksonomi allerede det kommende året. Under slike omstendigheter anbefaler vi å heller være trygg enn å beklage og begynne å undersøke økonomiske aktiviteters tilpasning allerede.
Ved å gjøre det vil selskaper være forberedt uansett, og ha alle prosesser, systemer og personer på plass når det er krav om offentliggjøring i henhold til CSRD.
Finansinstitusjoner vil måtte rapportere om deres taksonomitilpasning og vil trenge innspill fra enhetene de investerer i for å gjøre det. Med andre ord, for at finansinstitusjoner skal beregne sin taksonomitilpasning, vil de trenge taksonomitilpasningsnumrene fra sine foretak.
Faktisk nevner flere av våre kunder at deres finansielle partnere har bedt og presset dem om å dele deres taksonomitilpasning allerede, selv om de for øyeblikket er forpliktet til å offentliggjøre kvalifisering.
Videre vil avsløring av taksonomi-tilpasningen også øke tilgangen til finansiering. Taksonomitilpasningen hos ikke-finansielle selskaper vil sannsynligvis lede investeringsbeslutningene til finansinstitusjoner, ettersom de ønsker å ha en høy tilpasningsprosent selv. Mange vil sannsynligvis være mer interessert i å investere i prosjekter og selskaper som har en høy taksonomitilpasning.
Derfor, når du søker ekstern finansiering for et prosjekt eller selskap, vil avsløring av EU-taksonomitilpasning sannsynligvis i økende grad tiltrekke investorer.
Av samme grunner kan potensielt interesserte investorer kreve avsløring av taksonomitilpasningen fra selskapet eller prosjektet før de investerer i det. Ved å ha din andel av taksonomitilpasning og avsløring klar vil lette dialogen med potensielle finansielle partnere.
Ettersom taksonomien blir hovedvokabularet for å definere bærekraft, vil forventningen fra offentlige myndigheter, relevante lisensbyråer og pressgrupper om å illustrere, ikke bare tilpasning, men sterke prosentandeler bli mer uttalt. På samme måte som bedriftens bærekraft har blitt en lisens til å operere – viser tilpasning til EUs taksonomi en proaktiv og positiv tilnærming til bærekraftsinnsats som er underbygget i et "felles språk".
Det viser en forpliktelse til langsiktig og bærekraftig verdiskaping. Presset for å utvikle seg foran nasjonal lovgivning eller EU-lovgivning vil øke, ettersom en rimelig taksonomiprosent vil bli en lisens til å operere både i reelle termer, for eksempel konsesjonsavtaler, men også intuitivt, for eksempel opinionen.
Dette forretningsimperativet minner bedrifter om å vurdere forsyningskjeden deres og implikasjonene den vil ha på kravet om å tilpasse seg taksonomien. Kjøperes kjøpstjenester vil sannsynligvis "påtvinge" taksonomitilpasning på leverandørene deres, ettersom deres kjøp av varer eller tjenester sannsynligvis vil bli en del av deres egen tilpasning.
Både justering og en sterk prosentandel vil gjøre et selskap til den foretrukne leverandøren eller leverandøren for mange kunder, eller omvendt hvis justeringen er lav. Interessenter på tvers av verdikjeden vil forvente og kreve avsløring og sannsynligvis også visse nivåer av tilpasningsprosent. Uansett vil justering mest sannsynlig bli et krav i anskaffelser.
Ved å tilpasse seg taksonomien og være ambisiøs i å gjøre det, vil plassere et selskap foran den lovgivende kurven, så vel som for tillatelser, lisenser osv. Den sterke, kontinuerlige tilpasningen vil sikre en sterk posisjon fremover fra flere vinkler, som for eksempel overholdelse, effektivitet, merkevare, kunder etc.
Plattformen for bærekraftig finans erkjenner at det er svært viktig at EUs taksonomi er sterkt på linje med, og er basert på, andre EU-direktiver og -forskrifter. Dette inkluderer ikke bare nåværende gjeldende forskrifter og direktiver, men også de som er under utvikling.
EUs taksonomi er også sterkt vitenskapelig basert og i tråd med bærekraftsmålene som er satt for å samsvare med Parisavtalen, noe som indikerer at den vil forberede seg på EU-lovgivningen som skal komme, spesielt under den grønne avtalen.
I tillegg til EU-lovgivning, er taksonomien også sterkt basert på beste praksis-rammeverk, metodikk og standarder både generelle og sektorspesifikke og både nasjonale og globale. Ettersom den ble utviklet med sterke innspill og involvering fra sektorspesifikke interessenter, gir tilpasning til EU-taksonomien tilpasning til sektorspesifikk best practices.
Taksonomien driver effektivitet innenfor mange områder som energi og vann, så vel som materialer. Den sterke tilpasningen vil drive frem overordnet effektivitet, men også, som taksonomien ofte refererer til, beste praksis og beste tilgjengelige teknikker for de forskjellige kvalifiserte økonomiske aktivitetene. Bedre effektivitet og innovasjon resulterer ofte i kvantifiserbare økonomiske besparelser.
Å bli justert kan også fremskynde planleggingssøknader for områdeutvikling, samt tillatelsesprosedyrer. Å forkorte tidsrammen som kreves for å faktisk få et anlegg lokalisert, planlagt, konstruert og i drift, bidrar direkte til økte inntekter og reduserer kostnader som påløper fra forsinkelser.
I det ovenfor nevnte har vi skissert viktige årsaker til hvorfor EU-taksonomien er et forretningskrav, utover det å være lovpålagt å rapportere om taksonomien. Selskaper vil sannsynligvis bli påvirket av EU-taksonomien indirekte gjennom verdikjeden, og å jobbe aktivt med taksonomien er fornuftig fra et strategisk perspektiv.
I hovedsak avdekker det å forstå årsakene og vurdere viktigheten og relevansen til hver av dem det vi kaller taksonomi-muligheten. Enten du må overholde eller ikke - taksonomien vil sannsynligvis påvirke et selskaps konkurranseposisjon i nær fremtid.
Vil du vite mer?
Meike Verhey
Senior Consultant, Strategic Sustainability Consulting Ramboll Management Consulting
+45 51 61 04 95
Patrick Moloney
Director, Strategic Sustainability Consulting
+45 51 61 66 46