EUs taksonomi: Mye mer enn klima

Det finnes seks hovedmål i "EUs taksonomi. De to første er reduksjon av klimaendringer og tilpasning til klimaendringer. De representerer dagens prioriteringer og er sånn sett sentrale. Ikke bare med kommisjonen, men i like stor grad for medlemsland, lokale myndigheter, selskaper og lignende.

I denne artikkelen legger vi vekt på de fire andre målene som skisserer hvorfor disse ikke er mindre viktige, og faktisk kan vise seg å være mer komplekse enn de to klimaspesifikke målene. De fire resterende målene er: bærekraftig bruk av vann og marine kilder, sirkulær økonomi, forebygging av forurensning, og sunne økosystemer og biologisk mangfold.

Forurensningen av havene våre, ressursknapphet og, ikke minst, tap av biologisk mangfold er enorme utfordringer vi står ovenfor, både som økonomi og samfunn.

Ta for eksempel de 13 millioner tonn plast som strømmer ut i havene årlig, eller det faktum at 1 million arter allerede risikerer utryddelse i løpet av få tiår. Andre eksempler inkluderer at mengden ferskvann tilgjengelig for hver person har stupt med en femtedel i løpet av to tiår, og hvis vi opprettholder vår nåværende ressursbruk, vil vi trenge tilsvarende nesten tre planeter innen 2050.

Dette er bare noen få av de mange spørsmålene knyttet til de resterende fire målene. Derfor vil taksonomien spille en betydelig rolle i å bekjempe alle disse utfordringene, samtidig som den i kombinasjon bekjemper klimaendringene.

> Få en rask oversikt over hvordan Rambøll kan hjelpe deg med taksonomien

EU-kommisjonen har økt sine grønne ambisjoner om å nå Parisavtalens mål innen 2030, ved å sette et nytt mål om å nå netto nullutslipp av klimagasser innen 2050 i tråd med EUs Green Deal. For å finansiere det grønne skiftet og EUs Green Deal, er EU i ferd med å utvikle EUs taksonomi. Dette er et klassifiseringssystem for å identifisere økonomiske aktiviteter som virkelig er bærekraftige.

Den 12. juli 2020 trådte taksonomiforordningen i kraft, som spesifiserer tilpasning til EUs taksonomi for finansinstitusjoner og ikke-finansielle selskaper.

Videre vil en klimalov om rapportering av EU-taksonomitilpasningen bli vedtatt innen juni 2021. Den vil spesifisere informasjonen selskapene må offentliggjøre om hvordan, og i hvilken grad, deres aktiviteter stemmer overens med EUs taksonomi. De første rapporteringene må skje innen 1.januar 2022.

Denne stramme tidslinjen, og forventningen om at det er et ganske komplekst og omfattende rammeverk, fører til forståelsen av at det er vesentlig å sette i gang arbeidet med å tilpasse seg

EUs taksonomi så raskt som mulig. Grunner til å tilpasse seg og de generelle implikasjonene og strukturen på EUs taksonomiforordning er beskrevet i detalj ien tidligere artikkel her.

Så langt har EU-kommisjonen lagt vekt på, og prioritert klimamål i taksonomien, og det med god grunn. Dette har imidlertid ført til begrenset oppmerksomhet for de resterende fire miljømålene. I de følgende avsnittene vil vi gi innsikt i implikasjonene av disse miljømålene og understreke viktigheten og fordelene ved å begynne og ta høyde for dem så raskt som mulig.

For at en økonomisk aktivitet skal samsvare med taksonomien, må et selskap angi på hvilken måte aktiviteten i vesentlig grad bidrar til å nå ett eller flere av de seks miljømålene, ikke skader de andre målene vesentlig, og oppfyller minimumsstandarder for sosial beskyttelse. Kriteriene for vesentlig bidrag og betydelig skade er gitt i de tekniske screeningskriteriene for hvert enkelte miljømål.

Taksonomiforordningen fastslo de følgende seks miljømålene:

Så langt er kun screeningskriteriene for de to første miljømålene fastsatt og vil snart bli vedtatt gjennom bestemmelser som utfyller eksisterende lovgivning. Finansinstitusjoner skal overholde de tilhørende kriteriene fra 1. januar 2022, og ikke-finansielle selskaper i løpet av 2022. De resterende fire kriteriene skal fastsettes innen utgangen av 2021 og vil gjelde fra 1. januar 2023.

Det innledende fokuset fra EU-kommisjonen på målene for å redusere klimaendringene og tilpasse seg mål kan også ses i EUs presserende klimapolitikk og -mål. Økonomiske aktiviteter som reduserer og tilpasser seg klimaendringer har blitt prioritert i utviklingen av screeningskriteriene for taksonomiforordningen.

Uten å se bort fra at det virkelig haster for å kunne tilpasse seg screeningkriteriene for klimamålene, understreker vi viktigheten av de resterende fire målene. For en full tilpasning. Begynn heller tilpasningen i dag, da de vil ha en betydelig innvirkning på virksomheten din.

Selv om det kan være flere grunner for virksomheten din på lokalt nivå, holder vi oss til en håndfull grunner for tilpasning:

Selv om det foreløpig ikke finnes noen presise kriterier og terskler for de fire miljømålene, spesifiserer allerede taksonomien for hvert mål hvordan vesentlig bidrag defineres (artikkel 12-15), og angir hvilke aktiviteter som vil anses som kvalifiserende for screening. Plattformen for bærekraftig finans er i ferd med å utvikle tekniske screeningskriterier for målene som vil bli publisert i en rapport til sommeren i år. Denne rapporten vil danne grunnlaget for klimaloven som skal vedtas innen utgangen av 2021.

Som et utgangspunkt kan virksomheter nå vurdere om de har tilknyttede aktiviteter og hvordan de vil bli påvirket. På denne måten vil de være foran sine konkurrenter og muligens mer attraktive for investorer som ønsker å utvikle en grønnere portefølje, en trend som blir synlig allerede nå før plikten om rapportering har kommet på plass.

Dette gjelder spesielle virksomheter med potensiell høy innvirkning på ett eller flere av målene, da tekniske screeningskriterier sannsynligvis vil bli fremmet for disse aktivitetene først. Likevel kan andre virksomheter være foregangsbedrifter når det gjelder å vurdere deres potensielle bidrag for å nå målene allerede før aktiviteten dekkes under taksonomien, ettersom flere og flere sektorer og aktiviteter vil bli inkludert i løpet av de neste årene.

Mindre selskaper oppfordres også til å vurdere og offentliggjøre hvordan de tilpasser seg taksonomien på grunn av potensielt kommende markeds- eller forsyningskjedepress, til tross for ingen juridisk forpliktelse i henhold til EU-taksonomien. De kan bli bedt av investorer eller kunder om å oppgi data om deres tilpasning til taksonomien.

Videre er omfanget av rapporteringsdirektivet til revisjon, og det kan hende at det kommer til å omfatte mindre selskaper i nær fremtid.

Mens kriteriene for reduksjon av klimaendringer er ganske enkle, forventes det at kriteriene for de resterende fire miljømålene kommer til å være mye mer komplekse. Screeningskriteriene for å redusere klimaendringer har en enkelt indikator, nemlig CO2-ekvivalenter. De tekniske kriteriene for de fire målene er basert på mange flere indikatorer, da de vil avhenge av adskillig flere faktorer og ikke kan brytes ned til en enkelt indikator.

Rambøll analyserte for eksempel virkningene av ulike økonomiske aktiviteter på de fire andre miljømålene for EU-kommisjonen, og baserte vurderingen for forebygging og kontroll av forurensning på så mye som tjueto indikatorer.

Det gjenstår fortsatt å se hvordan de endelige kriteriene for de resterende fire miljømålene kommer til å bli strukturert, men man kan trygt forvente et mer omfattende sett med indikatorer enn for klimamålet. Dette vil resultere i en mer komplisert og tidkrevende tilpasningsprosess.

Taksonomiforordningen for de fire miljømålene vedrørende vann, sirkulær økonomi, forurensning og økosystemer og biologisk mangfold skal vedtas av EU-kommisjonen innen utgangen av 2021 og bør implementeres av bedrifter fra 1. januar 2023. Dette kan virke som det ligger lengre frem i tid, men for å gi en vurdering av høy kvalitet og offentliggjøring av disse målene innen da, anbefales det å starte med tilpasningen så snart som mulig.

Ved å forvente utvidet kompleksitet av screeningskriteriene for disse målene, vil en god forberedelse og forståelse av målene, i lys av de spesifikke aktivitetene til virksomheten din, være en fordel når kriteriene er fullstendig fastsatt.

Disse forberedelsene kan for eksempel omfatte å følge diskusjoner og publisering av relevante rapporter publisert av aktører slik som EU-plattformen for bærekraftig finans. Videre er det mulig å vurdere gjeldende aktiviteter i lys av informasjonen som allerede er gjort tilgjengelig for hvert mål i taksonomien.

Tidslinjen mellom at kriteriene ble vedtatt i EU-kommisjonen og rapporteringsplikt er stram, kun ett år, og vi ser nå til og med små forsinkelser i tilpasningsprosessen for forslagene fra EU-kommisjonen. Selv om det er planlagt at den skal være klar innen utgangen av 2020, er bestemmelsene for klimamålene fortsatt ikke vedtatt for øyeblikket, noe som indikerer en forsinkelse i prosessen.

Dette påvirker sannsynligvis også tidslinjen for etablering av de resterende fire målene, som er planlagt vedtatt innen utgangen av dette året. Det kan derfor være fordelaktig, om ikke avgjørende, for virksomheter og bedrifter å vurdere tilpasning til målene allerede nå.

Selv om det er seks ulike miljømål, vil det være en viss overlapping mellom dem. Ta for eksempel målene om å redusere klimaendringer og forebygging og kontroll av forurensning. Disse målene vil overlappes for eksempel på økonomiske aktiviteter som innebærer reduksjon av utslipp fra forbrenning av fossilt brensel, ettersom CO2-utslipp samt andre luftforurensende utslipp reduseres.

Lignende overlapper eksisterer mellom målene for vann og økosystem. På grunn av de ulike forventede overlappingene, anbefales det at du skaffer deg oversikt over de som er relevante for din virksomhet. Dette vil unngå dobbeltarbeid og skape en mer effektiv tilpasningsprosess og gi innsikt allerede nå om hvor et bidrag gjøres til flere mål på samme tid.

I tillegg til taksonomiforskriften, utvikles også annen lovgivning og regulering som angår de fire miljømålene. Ta for eksempel lovverket rundt handlingsplanen for sirkulær økonomi. Kommisjonen utvikler et lovverk for å sikre at produktene blir egnet for en klimanøytral, ressurseffektiv og sirkulær økonomi, som unngår avfall helt der det er mulig. Kjerneelementet er en gjennomgang og utvidelse av økodesigndirektivet og etablering av prinsipper for bærekraftige produkter som vil kan fungere som en veiledning for en bredere politiisk og lovgivningsutvikling i fremtiden.

Videre har kommisjonen også utviklet en EU-strategi for biologisk mangfold, inkludert styrking av EUs juridiske rammeverk for gjenoppretting av natur. Kommisjonen vil foreslå juridisk bindende EU-naturrestaureringsmål i 2021 for å gjenopprette forringede økosystemer. I tillegg til gjenoppretting av natur, vil strategien også fokusere på biologisk mangfold knyttet til jordøkosystemer, landbruk, skog, marine og ferskvannsøkosystemer, urbane områder og forurensning.

Disse ulike lovgivningsrammene og strategiene vil være nært tilpasset EUs taksonomi. Dette innebærer at en tilpasning til de resterende fire miljømålene også vil gi innsikt og forberedelse til EUs kommende regelverk.

De fem punktene som er forklart ovenfor understreker hvorfor bedrifter og institusjoner bør tenke på alle miljømålene i taksonomiforordningen allerede nå, og ikke bare fokusere på klimamålene. Den presserende tidslinjen for tilpasning og offentliggjøring er tydelig, og investorer ser allerede nå i økende grad etter bærekraftige aktiviteter.

På denne måten kan bedrifter være i forkant av jevnbyrdige og lovgivning ved allerede å forstå kravene til taksonomitilpasning og grundig undersøke potensialet og mulighetene den gir. Og som vi alle vet, er det mye bedre å være litt på forkant av alt du skal gjøre enn å sakke akterut.

> Skaff deg vår hurtigguide til den Nye Standarden for Det grønne skiftet