EUs taksonomiforordning: Fem grunner til å starte tilpasningen i dag

Den europeiske union har forpliktet seg til å bli den første klimanøytrale blokken i verden innen 2050. Dette krever betydelige investeringer fra både EU og nasjonal offentlig sektor, samt privat sektor. Den europeiske grønne avtalens investeringsplan – Sustainable Europe Investment Plan – vil mobilisere offentlige investeringer og bidra til å låse opp private midler gjennom EUs finansielle instrumenter som vil føre til minst 1 billion euro i investeringer.

Gitt at de første EU-taksonomi-offentliggjøringene skal foreligge innen utgangen av 2021 og gjennom 2022, og at det er et ganske komplekst og omfattende rammeverk, er det vesentlig å begynne å tilpasse seg EU-taksonomien så snart som mulig. Hvis i tvil; bare spør alle som er involvert i EUs GDPR-tilpasning. Ting tar tid.

Som en del av EUs handlingsplan for å finansiere bærekraftig vekst, som tar sikte på å styre og øke slike investeringer, har EU-kommisjonen satt sammen en teknisk ekspertgruppe for bærekraftig finans (TEG) for å utvikle et klassifiseringssystem for økonomiske aktiviteter som bidrar til bærekraftig utvikling: EUs taksonomi. Siden kommisjonen glemte å konsultere en navneekspert, la oss bare si på forhånd at EUs taksonomi er mer rett frem og mer avgjørende enn det høres ut.

Få en rask oversikt over hvordan Rambøll kan hjelpe deg med taksonomien

Før vi presenterer våre fem grunner til å komme i gang, la oss først se på hva vi har å gjøre med. EUs taksonomiforordning, eller ganske enkelt taksonomien, er den første enhetlige og troverdige standarden som lar økonomiske parter innrette seg etter overgangen til lavkarbon, på spenstige og bærekraftige måter. Den etablerer en felles forståelse av hvilke økonomiske aktiviteter som kvalifiserer som miljømessig bærekraftige i hele EU, gir synlighet for investorer som ønsker å investere i bærekraftige aktiviteter og hjelper til med å forhindre "grønnvasking".

Taksonomien gjelder for to ulike parter 1) finansinstitusjoner som tilbyr finansielle produkter på det europeiske markedet og 2) ikke-finansielle selskaper som allerede må levere en ikke-finansiell oppgave i henhold til NFRD-forordningen (Non-Financial Reporting Disclosure).

En felles forståelse etableres via et klassifiseringssystem for bærekraftige aktiviteter. Dette gjøres ved å fastslå prestasjonsterskler, skissert i "Tekniske screeningskriterier", for å hjelpe partene med å identifisere miljøvennlige aktiviteter. EUs taksonomi fokuserer på seks miljømål som skissert nedenfor.

Den tekniske ekspertgruppen utvikler de tekniske screeningskriteriene for å skissere hvilke økonomiske aktiviteter som kan bidra til hvert av de seks miljømålene.

Screeningskriteriene inkluderer beregninger og terskler for hver økonomisk aktivitet for å definere om den i vesentlig grad bidrar til miljømålet. Videre er det gitt kriterier for å sikre at aktiviteten ikke skader noen av de andre målene på noen vesentlig måte. For at en økonomisk aktivitet skal være på linje med EU-taksonomien, må den:

Så langt er de tekniske screeningskriteriene definert for miljømålene for å redusere klimaendringer og klimatilpasning. Finansinstitusjoner skal overholde denne nye forskriften for disse to miljømålene innen utgangen av 2021, og ikke-finansielle selskaper gjennom hele 2022.

De tekniske screeningskriteriene for de gjenstående fire miljømålene vil bli etablert i mellomtiden, og begge parter må oppfylle disse kravene innen utgangen av 2022..

EU-taksonomien vil være obligatorisk for et betydelig antall europeiske finansinstitusjoner og selskaper. Alle de som tilbyr finansielle produkter på det europeiske markedet og de som faller inn under NFRD-forordningen (Direktiv om ikke-finansiell rapportering) vil måtte overholde.

Avhengig av om du er et finansielt eller ikke-finansielt selskap som ønsker å overholde, gjelder ulike bestemmelser angående offentliggjøring. En finansinstitusjon bør avsløre i hvilken grad den bruker EU-taksonomien, til hvilke miljømål investeringene bidrar med, og prosentandelen av underliggende investeringer som er tilpasset EU-taksonomien.

Ikke-finansielle selskaper skal avsløre de økonomiske beregningene i samsvar med EU-taksonomien (dette kan enten være omsetning, CAPEX eller OPEX), om og hvordan det overholder de sosiale sikkerhetstiltakene, og at det ikke skader noen av de miljømessige målene. Dette bør opplyses om i selskapenes ikke-finansielle regnskap, inkludert i årsrapporteringen eller i en egen bærekraftsrapport.

Taksonomien tar sikte på å gi klarhet til investeringsprofesjonelle og beskyttelse mot påstander om “grønnvasking”. Når et selskap offentliggjør at det samsvarer med screeningskriteriene, vil det gi detaljert informasjon om den faktiske miljøpåvirkningen og bærekraftig ytelse av sine økonomiske aktiviteter.

Ettersom EU-taksonomien vil indikere om og i hvilken grad et selskap bidrar til miljømål, er det sannsynlig at tilpasning til EU-taksonomi vil ha innvirkning på et selskaps omdømme. Når høy tilpasning indikeres for finansinstitusjonene, betyr det at mange av deres investeringer og andre finansielle produkter bidrar til miljømessig bærekraft, noe som kan generere positiv omtale. Dette betyr på den annen side selvfølgelig at det er en risiko for dårlig omtale når en finansinstitusjon indikerer en lav tilpasning til EUs taksonomi.

En bedrifts eller selskaps omdømme er organisasjonens mest verdifulle eiendel. Negativ omtale eller offentlig oppfatning påvirker inntektene direkte, og i en verden av umiddelbare nyheter og bilder er omdømme enda mer kritisk.

En høy taksonomitilpasning for ikke-finansielle selskaper betyr at deres økonomiske aktiviteter bidrar til miljømessig bærekraft, noe som vil styrke selskapets omdømme. Et forbedret omdømme vil sannsynligvis også tiltrekke seg flere investorer som søker å skille bærekraftige investeringer fra vanlige investeringer.

Tilpasning til EUs taksonomiforordning kan også redusere risiko på tvers av bedriftens forsyningskjeder. Et felles språk og kriterier for bærekraft på tvers av en forsyningskjede kan bidra til å redusere forstyrrelser og forsinkelser, samt bygge forsyningskjedens motstandskraft.

I tillegg til å tiltrekke seg investorer gjennom et godt omdømme, vil selskaper også ha bedre tilgang til finansiering ved å offentliggjøre sin tilpasning til EU-taksonomien. Finansinstitusjoner som ønsker å øke sin andel av taksonomitilpassede investeringer, vil se etter å investere i selskaper som har taksonomitilpassede aktiviteter og som har offentliggjort dette.

Hvorvidt og i hvilken grad en økonomisk aktivitet er taksonomitilpasset bør vurderes av selskapet som utfører den økonomiske aktiviteten. Når denne informasjonen ikke oppgis av selskapet, må investoren vurdere dette selv, noe som fører til ekstra arbeid. Derfor vil en institusjon som ønsker å investere bærekraftig mer sannsynlig velge å investere i et selskap som har offentliggjort tilpasningen av deres økonomiske aktiviteter i henhold til EU-taksonomien.

På grunn av tidslinjen til EUs taksonomiforordning, må finansinstitusjonene tilpasse seg først, før de ikke-finansielle selskapene. Selskaper som frivillig tilpasser sine aktiviteter til EU-taksonomien før det er obligatorisk, vil mest sannsynlig oppleve en fordel som foregangsselskaper. Siden finansinstitusjoner kan forutse at det vil spare dem for en del vurderingsinnsats når dataene er klare allerede innen utgangen av neste år, kan ikke-finansielle selskaper som allerede har offentliggjort tilpasningen, eller indikerer å gjøre det innen da, gjerne favoriseres for investeringer.

Ved å vurdere økonomiske aktiviteter med beste-praksismålene som tilbys av taksonomien, vil selskaper oppnå en økt forståelse av den bærekraftige effekten ved de tiltakene de utfører. Denne evurderingen vil tillate dem å måle seg mot beste praksis for å finne ut hvor mulige forbedringer kan gjøres.

Ikke bare vil dette føre til en bedre «score» for tilpasning, men det vil også gi bedre innsikt i deres bærekraftarbeid og styre deres beslutningstaking mot mer bærekraftig praksis.

For å sikre at de tekniske screeningskriteriene alltid er oppdatert og at de gjenspeiler vitenskaps og teknologi sin raskt skiftende natur, må tiltakene kontinuerlig gjennomgås av den nylig EU-tildelte plattformen for bærekraftig finans. Dette sikrer at målene som brukes for vurdering og benchmarking alltid er oppdaterte og i tråd med de siste funnene om miljømessig bærekraftig praksis.

Tilpasningsprosessen gjør det også mulig for både finansinstitusjoner og ikke-finansielle selskaper å bruke den som et kommunikasjonsmiddel internt i hele organisasjonen. En av de største hindringene for at en institusjon eller bedrift går over til en mer bærekraftig organisasjon er menneskene i en organisasjon. Effekt, spesielt positiv, kan kommuniseres og gir oppmuntring og motivasjon til å fortsette på veien mot målene, samtidig som det hjelper til med å tilpasse den generelle kulturen i en organisasjon.

Nøkkelen til fremtidssikring av en bedrift eller selskap er å bygge motstandskraft. Ved å illustrere den samlede beredskapen reduseres en viss usikkerhet, og dette kan øke selskapets samlede verdi, det vil si aksjer og obligasjoner. Ved å tilpasse seg EUs taksonomiforordning, kan selskaper identifisere potensielle farer, måle eksponering og fastslå generell sårbarhet.

Iverksetting av proaktive tiltak med hensyn til tilpasning kan hjelpe bedrifter med å sikre at, for eksempel klimaendringer, ikke undergraver spesifikke bedriftsmål. Tilpasning vil også bidra til å sikre at initiativer eller programmer ikke utilsiktet øker sårbarheten for en bestemt risiko. Tilpasning kan imidlertid også by på muligheter for å gjøre fremtidig utvikling og programmer som er motstandsdyktige mot klimaendringer og tilhørende risiko, og at enhver mulighet blir identifisert og faktisk utnyttet.

Robusthet er nøkkelen til å gjøre det mulig for en virksomhet eller organisasjon å ta proaktive, fremtidsrettede skritt for å engasjere seg i en bærekraftig atferd. Ved å tilpasse seg taksonomien vil dette hjelpe bedrifter og bedrifter med å bygge robusthet og dermed skape større generell tillit, enten det er som aksjonærer, investorer eller kunder.

Skaff deg vår hurtigguide til den Nye Standarden for Det grønne skiftet

Etter å ha zoomet inn på fem grunner til å begynne å justere, vil vi at du skal zoome ut igjen. For det er en ting til før vi avslutter: Å adressere EUs taksonomiforordning utelukkende fra et samsvarsperspektiv, vil hindre både finansinstitusjoner og selskaper i å frigjøre det sanne verdipotensialet til EU Green Deal og, mer generelt, det grønne skiftet. Ved å dra nytte av EUs taksonomiforordning, i tillegg til å overholde forordningen, skaffer finansinstitusjoner seg investeringsporteføljer som er mer motstandsdyktige mot svingninger og mer i tråd med fremtiden som vi må strekke oss etter. For næringslivet, bedrifter og bedrifter utgjør det en mulighet til å bli anerkjent som en bærekraftsleder, en som omfavner det uunngåelige grønne skiftet. Videre synes vi det er forretningsmessig fornuftig å utnytte en mulighet som bygger motstandskraft, forbedrer omdømme, inspirerer ansatte og tiltrekker seg kunder, samt selvfølgelig øker den samlede aksjeverdien. Derfor oppfordrer vi både finansinstitusjoner og ikke-finansielle selskaper til å være proaktive med hensyn til tilpasning og overholdelse, men også til å bruke EUs taksonomiforordning for å hjelpe dem med å veilede omstillingen drevet av mer bærekraftig forretningspraksis.