Forstå EUs finansreguleringer for bærekraft

Når EUs taksonomiforordning med rette har inntatt scenen, er det viktig for spesialister og rådgivere også å holde seg oppdatert på den større konteksten av EU-taksonomien.

Med denne artikkelen søker vi å peke på sammenhengene mellom taksonomi og SFDR (Regulering av offentliggjøring om bærekraftig finans), samt revisjonen av direktivet om ikke-finansiell rapportering (NFRD).

> Få en rask oversikt over hvordan Rambøll kan hjelpe deg med taksonomien

I tidligere artikler har vi skissert hva taksonomi er, hvorfor man bør starte tilpasning i dag og hvorfor merke seg alle miljømessige mål. I denne artikkelen vil vi zoome litt ut og undersøke den bredere konteksten som EU-taksonomien ligger innenfor, nemlig EUs handlingsplan for finansiering av bærekraftig vekst.

Når det kommer til taksonomien, er tid helt avgjørende. For eksempel gjelder SFDR fra 10. mars 2021. En dato vi allerede har lagt bak oss.

EU-taksonomien gjelder både for aktører i finansmarkedet og ikke-finansielle organisasjoner, som faller inn under direktivet om ikke-finansiell rapportering. Det introduserer et klassifiseringssystem for å identifisere økonomiske aktiviteter som er bærekraftige.

En aktivitet skal bidra positivt til minst ett av taksonomiens miljømål, samtidig som det ikke skader de øvrige miljømålene i vesentlig grad, samt overholde minimumskravene.

Handlingsplanen for finansiering av bærekraftig vekst støtter målene i den europeiske grønne avtalen, ved å rette private investeringer mot aktiviteter som støtter overgangen til en klimanøytral, klimarobust, ressurseffektiv og rettferdig økonomi.

Handlingsplanen består av ti sentrale tiltak som kan deles inn i tre ulike kategorier, som vist i figuren under.

Alle de ti tiltakene i handlingsplanen for finansiering av bærekraftig vekst på figuren ovenfor tar sikte på å være konsekvent og på samme linje, inkludert etableringen av EU-taksonomi og styrking av offentliggjøring om bærekraft. Så langt refererer tiltaket for å styrke offentliggjøring om bærekraft til utviklingen av bærekraftsrelaterte offentliggjøringer i reguleringen av finanssektoren (SFDR) og gjennomgangen av direktivet om ikke-finansiell rapportering (NFRD).

Mens de første offentliggjøringene fra ikke-finansielle selskaper og deltakere i finansmarkedene om taksonomitilpasning skal skje i begynnelsen av neste år, har SFRD og gjennomgang av NFRD en kortere tidslinje og trer i kraft allerede i år. Den tidligste er SFDR som gjelder så tidlig som 10. mars 2021, etterfulgt av en gjennomgang av NFRD innen april 2021.

SFDR vil kreve at deltakere i finansmarkedet offentliggjør hvordan de vurderer bærekraftsrelaterte virkninger i sine investeringsbeslutninger innen 30. juni 2021. EU-taksonomien og SFDR bruker lignende konsepter for å utvise tilpasning av en aktivitet eller investering med den respektive reguleringen, noe som muliggjør synergisk implementering av de berørte organisasjonene.

Revisjon av NFRD vil støtte taksonomiforordningen ved å inkludere krav om offentliggjøring angående taksonomi-tilpasning. Dermed vil finansielle og ikke-finansielle selskaper som faller inn under NFRDs virkeområde måtte rapportere om hvordan og i hvilken grad de tilpasser seg.

For å støtte rapporteringskravene i NFRD og SFDR angående taksonomiforordningen, har spesifikasjoner blitt utarbeidet i form av klimalover. En av disse klimalovene gjelder for selskaper under NFRDs virkeområde, og den andre gjelder de som skal offentliggjøres i henhold til SFDR.

Klimaloven for SFDR er utviklet som tekniske standarder fastsatt av myndighetene og anbefales å gjelde fra 1. januar 2022. Grunnen til at søknadsdatoen er senere enn SFDR (30. juni 2021) skyldes at den er nært knyttet til taksonomiforordningen, som også gjelder fra 1. januar.

De tekniske standardene som er fastsatt av myndighetene som skal supplere SFDR tar sikte på å spesifisere detaljene i innholdet og presentasjonen av informasjonen som skal offentliggjøres. Den vil ta hensyn til de ulike typene finansielle produkter, deres egenskaper og forskjellene mellom dem, samt målet om at offentliggjøringene skal være nøyaktige, rettferdige, klare, ikke være villedende og være enkle og konsise.

De tekniske standardene vil være på linje med de tekniske screeningskriteriene og miljømålene og offentliggjøringsplikten som er fastsatt i taksonomiforordningen.

Klimaloven som støtter offentliggjøringplikten, i henhold til NFRD, spesifiserer og detaljerer innholdet og fremleggelse av informasjonen som skal offentliggjøres av både finansielle og ikke-finansielle selskaper som faller inn under NFRDs virkeområde.

Klimaloven vil inkludere metoden som skal brukes for å overholde rapporteringskravene, og tar hensyn til spesifikasjonene i EU-taksonomiens tekniske screeningkriterier.

Mens (ikke-revidert) NFRD allerede har vært i gang siden 2018, er den neste forskriften som trer i kraft SFDR fra 10. mars 2021. SFDR er en del av EUs handlingsplan for bærekraftig finans for å forandre retningen på kapital mot en mer bærekraftig økonomi ved å innføre et harmonisert sett med regler for offentliggjøring av bærekraftsrelatert informasjon, og dermed gjøre det mulig for investorer å foreta mer informerte investeringsbeslutninger.

SFDR vil kreve at deltakerne i finansmarkedet og finansielle rådgivere (her oppsummert som deltakere i finansmarkedet eller FMP-er) offentliggjør hvordan og til hvilken grad de inkluderer bærekraftsrisiko og ytelsesindikatorer i sine investeringsbeslutninger. Kravene skiller spesifikt mellom informasjon som skal offentliggjøres på enhets- og finansproduktnivå. Offentliggjøringer på enhetsnivå vil gjelde fra 10. mars 2021.

• FMPs retningslinjer for integrering av bærekraftsrisiko i beslutningsprosessen for investeringer,
• vurdering av Principal Adverse Impacts (PAI)1 av investeringer på bærekraftsfaktorer,
• lønnspolitikk.

På finansielt produktnivå er kravene like når det gjelder integrering av bærekraftsrisiko i beslutningsprosessen for investeringer, samt PAI. Disse gjelder imidlertid ikke bare for "bærekraftsmerkede" produkter, men også vanlige finansielle produkter.

For de finansielle produktene som enten fremmer miljømessige eller sosiale egenskaper (SFDR artikkel 8), eller som har et bærekraftig investeringsmål (SFDR artikkel 9), vil det kreves ytterligere opplysninger om hvordan egenskapene eller det bærekraftige investeringsobjektet oppnås.

For at deltakere i finansmarkedet skal forstå hvor de står i prosessen med overholdelse av SFDR-kravene i forbindelse med andre EU-retningslinjer, kreves det en bredere forståelse av den potensielle tilpasningen og ulike tidslinjer for nevnte retningslinjer, som beskrevet ovenfor.

Mellom EU-taksonomien, revidert NFRD og SFDR, presenterer sistnevnte den mest presserende tidslinjen, og krever at FMP-er offentliggjøre om og hvordan PAI skal vurderes i beslutningsprosessen for investeringer mellom 10. mars og 30. juni 2021. Tidslinjen for rapportering på enhetsnivå om PAI er imidlertid forskjøvet til juni 2023 for rapporteringsåret 2022.

SFDR dekker hovedsakelig de samme nøkkelbegrepene i EU-taksonomien, men på samme tid, per nå, presenterer verken strenge terskler for PAI, eller en klar definisjon av hva som vil kvalifisere som en betydelig skade. Derfor gir det FMP-ene en mulighet til å utvikle en robust tilnærming for disse konseptene i sammenheng med SFDR, mens de kontinuerlig evaluerer fremdriften til EUs taksonomiforordning og integrerer kravene der det er hensiktsmessig.

Dette blir enda mer åpenbart når man undersøker kravene til PAI-indikatorer som beskrevet i European Supervisory Authorities’ Draft Regulatory Standard.

Disse dekker en rekke sosiale og miljømessige spørsmål, som samsvarer med miljømålene og minimumssikringene til EU-taksonomien og kan derfor brukes som en målestokk for investeringer, i et første skritt mot overholdelse av EU-taksonomien.

For å øke åpenheten og oppmuntre til en ansvarlig tilnærming til virksomheten, krever NFRD at selskaper inkluderer ikke-finansielle regnskaper i sine årsrapporter fra 2018 og utover. Disse selskapene inkluderer store foretak av offentlig interesse med over 500 ansatte, som gjelder mer enn 6000 store selskaper i EU.

For å støtte implementeringen av taksonomiforordningen og SFDR, skal EU-kommisjonen revidere gjeldende NFRD. Den har gjennomgått en offentlig høring i 2020, og kommisjonen planlegger å publisere den reviderte NFRD innen april 2021.

Som nevnt i taksonomiforordningen, vil selskaper som faller inn under virkeområdet til NFRD måtte opplyse om sin taksonomitilpasning i sin ikke-finansielle rapportering. I tillegg skal ikke-finansielle selskaper offentliggjøre:

• prosentandelen av deres omsetning som er avledet fra taksonomitilpassede aktiviteter,
• og CAPEX og OPEX for eiendeler eller prosesser som er assosiert med Taksonomi-tilpassede aktiviteter.

For å få et inntrykk av hvilke ytterligere endringer som kan inkluderes i den reviderte NFRD, kan man vurdere resultatet av høringen, da den – til en viss grad – kan indikere hva revisjonen kan omfatte. Noen innsikter fra konsultasjonsprosessen er:

• Høyere tilpasning. Respondentene nevnte at de ønsker å se en høyere tilpasning mellom NFRD, taksonomiforordningen, SFDR og kjente rapporteringsstandarder som TCFD og Global Reporting Initiative (GRI). For å støtte tilpasningen til taksonomien og SFDR, var flertallet enige om at miljøspørsmål i NFRD bør defineres basert på de seks miljømålene i EUs taksonomi.
• Inkludere mindre selskaper. Respondentene hevdet at terskelen for en bedriftsstørrelse, for tiden 500 ansatte eller mer, bør tilpasses terskelen fastsatt av regnskapsdirektivet, som er 250 ansatte eller mer. Det finnes allerede flere medlemsland som inkluderer mindre selskaper med 250 eller flere ansatte i omfanget av deres NFRD-implementering.
• Spesiell oppmerksomhet rettet mot SMB-er. Dette støttes av det faktum at finansinstitusjoner trenger ikke-finansiell informasjon fra kundene sine og foretak for å oppfylle sine egne plikter for rapportering. Enkelte respondenter foreslo at omfanget bør utvides gradvis, ved først å inkludere bare SMB-er fra sektorer med høy overgangsrisiko i obligatoriske rapporteringsforpliktelser. Det ble anerkjent i rådspørringen at ytterligere opplæring kan være nyttig for å støtte oppbyggingen av en felles forståelse av taksonomien og opplysningskrav blant mindre selskaper.
• Inkluder selskaper utenfor EU som opererer eller er børsnotert i EU.
• Inkluder ikke-børsnoterte selskaper lokalisert i EU.

Det ser ut til at de fleste organisasjoner innenfor rammen av EUs handlingsplan for bærekraftig finans allerede er investert i å implementere kriterier for miljø, sosial og styring (ESG) i sine forretningsbeslutninger og har utviklet relevante retningslinjer og prosesser for å begynne å tilpasse seg de ulike regelverket.

Videre vil organisasjoner måtte forstå hvilke forskrifter som gjelder for dem og hvordan disse henger sammen, for at de skal kunne tyde kravene om å forplikte seg til meningsfulle handlinger. For ikke-finansielle organisasjoner betyr dette å:

• Ikke bare fokusere på EU-taksonomien, men å aktivt overvåke den raske tidslinjen for reguleringer som kan påvirke deres interessenter (dvs. hovedsakelig finansielle organisasjoner).
• Utvide rapporteringsregimet deres fra forordningsbasert rapportering til resultatbasert rapportering, med tanke på spesifikasjonene til screeningskriteriene for PAI- og EU-taksonomien.
• Utvikle en strategi for å tilpasse forretningsmodellen deres til kravene i EU-taksonomien.
• Vær oppmerksom på den kommende gjennomgangen av NFRD og implikasjonene den vil ha for organisasjonen.

For finansmarkedsaktører betyr dette å:

• Forplikte seg til å integrere bærekraftsrelaterte effekter i investeringsbeslutningene sine umiddelbart.
• Engasjere seg i omfattende dialog med sine foretak om avsløringene som kreves i henhold til SFDR (spesielt PAI-rapportering).
• Forberede en innledende oversikt over PAI-rapporter, vurdere hull og diskutere meningsfulle tiltak for å lukke disse frem til første offentliggjøring innen juli 2023.

NFRD, SFDR og EU-taksonomiforordningen innebærer alle ulike krav til ikke-finansielle selskaper og finansmarkedsaktører på kort tid.

Det bør imidlertid tas i betraktning at disse virkemidlene i handlingsplanen er utviklet i tilpasningen. Identifisering av synergier og overlapping mellom dem vil tillate effektiv innføring og unngå dobbeltarbeid i datainnsamling og rapportering.

¹⁾ Offentliggjøring av PAI er obligatorisk for store enheter og foreldre til store grupper, mens andre FMP-er kan velge å tydelig si at de ikke tar PAI i betraktning i sine investeringsbeslutninger og deres grunner for å ikke foreta vurderingen.