Relevansen av den sirkulære økonomien i 2022 har økt måned for måned med nye regulatoriske drivere som trer i kraft i et enestående tempo. Men viktigst av alt, koblingen mellom karbonutslipp og ressursutvinning og produksjon har virkelig blitt brakt frem med sirkulær økonomi som har tatt en fremtredende posisjon på COP27.
Selv om økonomien vår slår alle feil rekorder med hensyn til utslipp, forbruk etc., har relevansen til den sirkulære økonomien endelig begynt å gi gjenklang. Så det er et klart behov og en mulighet for at sirkularitet blir mainstream og et tema som ikke lenger blir sett på som abstrakt og perifert, men håndgripelig, levedyktig og sentralt.
Men hva skal drive overgangen i 2023 og hvordan? Vil det være et reelt momentumskifte, og hvem vil se de største effektene av endringene?
Nedenfor skisserer vi fem nøkkeldrivere, som i seg selv også er disruptorer som vil drive overgangen til en sirkulær økonomi i 2023 med en akselerasjon som ennå ikke er opplevd.
Med EU-parlamentets vedtak av det nye EU-direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD), er implementeringen av sirkulær økonomi ett skritt nærmere å bli et "må-gjøre" i stedet for et "fint-å-gjøre".
CSRD gjør rapportering om bærekraftytelse obligatorisk for mer enn 50 000 EU-baserte selskaper i løpet av de neste ett til fem årene.
Et av de viktigste rapporteringsområdene er 'Ressursbruk og sirkulær økonomi'. Rapporteringen må følge European Sustainability Reporting Standard (ESRS E5), som forventes å bli godkjent i Q2 2023. Bedrifter må opplyse om følgende kjernekrav med hensyn til ressursbruk og sirkulær økonomi:
ESRS E5 – Ressursbruk og sirkulær økonomi setter en retning for den sirkulære omstillingen og gir mer forutsigbarhet for investorer. Det vil utvilsomt fremskynde den sirkulære omstillingen og skape muligheter for bedrifter som prioriterer sirkulære prinsipper i sin virksomhet. Bedrifter vil bli tvunget til å beskrive sin virksomhet i et systematisk og felles sirkulært språk.
Men virkningen av CSRD og ESRS E5 går langt utover rapportering. Nå må bedrifter reflektere over hvordan de faktisk opererer med hensyn til materialer og artikulere dette i et vokabular som kan være nytt for mange. Dette er et betydelig skifte.
Bedriftenes avsløringer vil også bli revidert, så data og atferd må være spesifikke og presise. Av disse grunnene vil bedrifter også kunne sammenlignes med hverandre og det vil oppstå klare mønstre innenfor gitte sektorer, med konkurransefortrinn samt merkevare og omdømme på spill for mange bedrifter.
10 000 EU-selskaper vil måtte offentliggjøre i henhold til CSRD for regnskapsåret 2024 (utvider til 50 000 selskaper i tide). Men systemene og prosessene må være på plass innen utgangen av 2023 for å muliggjøre nøyaktig sporing av ytelse gjennom 2024. Det betyr at 10 000 bedrifter må definere hva sirkularitet betyr for deres individuelle virksomheter. Har de i det hele tatt en klar forståelse av dens faktiske betydning og er verdiforslaget forstått på styrenivå?
Ettersom ESRS E5 er integrert i større selskaper, forventes det også at selskapene som ikke er pålagt å offentliggjøre under CRSD vil begynne å kommunisere sirkulær ytelse på en lignende måte uansett.
ESRS E5 – Ressursbruk og sirkulær økonomi vil ha stor innvirkning på hvordan den sirkulære økonomien blir forstått, integrert og kommunisert i 2023. De som omfavner dens relevans, sammen med terminologien og avsløringskravene i 2023, vil høste fordelene i 2024.
En av hovedbarrierene ved overgang til en sirkulær økonomi er mangelen på en felles definisjon og språk, som til slutt fraråder investeringer i den sirkulære overgangen. EUs taksonomi har imidlertid som mål å gi akkurat det – et felles rammeverk for bærekraftig finansiering for å mobilisere investeringer i aktiviteter som bidrar til å nå EUs klimamål på tvers av seks nøkkelområder.
I 2022 måtte finansinstitusjoner og ikke-finansielle selskaper rapportere om de to første områdene, nemlig klimademping og tilpasning (klimadelegeringsloven). I mars 2022 publiserte EU-kommisjonens plattform for bærekraftig finans endelige anbefalinger for de fire miljømålene, det vil si:
- Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann og marine ressurser
- Forebygging og kontroll av forurensning
- Vern og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer
- Overgangen til en sirkulær økonomi
I henhold til tidligere tekniske kriterier i taksonomien, vil disse anbefalingene komme til en delegert handling, The Environmental Delegated Act, som forventes å bli vedtatt i Q2 2023.
Det spesifikke målet for sirkulær økonomi har som mål å støtte overgangen til en mer sirkulær, ressurseffektiv og lavkarbonøkonomi. Dette målet vil introdusere nye beregninger og terskler som vil variere avhengig av økonomisk aktivitet. Selskaper som ikke er kvalifisert eller i stand til å bidra vesentlig til klimadelegeringsloven vil potensielt dra nytte av miljødelegert lov som gir dem muligheten til å redegjøre for deres bærekraftsinnsats.
Den sirkulære økonomitaksonomien legger en spesifikk vekt på noen nøkkelsektorer, inkludert produksjon av forbrukerelektronikk, emballasje, bygninger og sivilingeniør, tekstiler og avfallshåndtering. Den har lagt ut aggressive kriterier og introduserer ny terminologi.
For mange økonomiske aktiviteter er de sirkulære kriteriene for å illustrere vesentlige kriterier svært ambisiøse. Likevel vil nå barren settes; selskaper vil nå kunne bruke konsekvent sirkulær terminologi for en bestemt økonomisk aktivitet. Hvis selskaper sliter med å tilpasse seg kriteriene, er det ingen unnskyldning for ikke i det minste å tilpasse seg terminologien.
Selv om det ikke vil være perfekt og til og med resultere i mange misfornøyde selskaper, vil de som omfavner taksonomien for sirkulær økonomi som en mulighet i 2023 i stedet for motvillig akseptere det, dra nytte av det.
I mange år har det vært en kobling mellom bekjempelse av klimaendringer og overgangen til en sirkulær økonomi. Likevel kommer omtrent 45 % av utslippene fra ressursutvinning og produksjon. 2022 har vært vitne til et skifte i tankesett og forståelse; den sirkulære økonomien, som en sentral muliggjører for å tilpasse seg Paris-avtalen, var i sentrum ved Sharm El Sheikh COP27. Det er nå tydelig forstått at det er nesten umulig å nå klimamålene, spesielt for industri, produksjon og bygg, uten overgangen til en sirkulær økonomi.
Emissions Gap Report 2022, med passende tittel “The Closing Window”, er et vitnesbyrd om utilstrekkelig tiltak for å bekjempe den globale klimakrisen. En rask og systemisk transformasjon er avgjørende for å nå målene i Parisavtalen, og rapporten presenterer noen nøkkeltiltak for å komme på rett spor. Identifisert som en av de tre viktigste handlingene for å akselerere transformasjonen av industrisektoren er å "redusere materialavfall og resirkulere materialer".
Ved å bruke færre materialer og øke levetiden til produktene, kan både utslipp og kostnader reduseres. En annen identifisert handling av betydning er å "redusere etterspørselen og forbedre tilgangen til energieffektive, materialeffektive og CO2-nøytrale materialer". Et effektivt design med fokus på lang levetid og en sterk delingsøkonomi vil redusere etterspørselen etter produkter og materialer.
Presset for å nå klimamålene har aldri vært sterkere og vil bare øke i 2023. Å anvende de sirkulære prinsippene for for eksempel å ta ut avfall og forlenge produktets levetid er avgjørende for å nå disse målene. En sirkulær plan forventes nå å være et viktig element i enhver avkarboniseringsplan i 2023.
Både investeringer i sirkulær økonomi og tilgang på finansiering vedrørende produktutvikling, oppstart, bysatsinger etc. er av avgjørende betydning for den sirkulære omstillingen. De siste 12 månedene har det vært et skifte fra å ta foreløpige skritt til reell fremgang med hensyn til investeringer og finansiering mye av dette på grunn av regulering, i dette tilfellet Sustainable Finance Disclosure Regulation (SFDR).
Det har vært en betydelig økning i for eksempel etablering av gjelds- og egenkapitalinstrumenter knyttet til sirkulær økonomi. 2022 har også sett en økning i antall private markedsfond, inkludert venturekapital, privat egenkapital og privat gjeld og investeringer i sirkulær økonomiaktiviteter.
En nøkkelbarriere for investering har vært klarhet i sirkulær definisjon, for eksempel hva er egentlig en sirkulær eiendom eller en sirkulær muliggjører? Denne mangelen på definisjon resulterer i mangel på tillit som skaper tvil hos investorer og til slutt hindrer investeringer. Artikkel 8 og 9 fond, med hensyn til SFDR, krever detaljert definisjon, så investeringer kan ikke skje uten definisjon. Men nå med innføringen av en sirkulær taksonomi vil både artikkel 8- og 9-fondene ha definisjonsklarhet; dermed forventes investeringene å øke betydelig i 2023.
For å illustrere klimapåvirkningen er reduksjon alltid det primære bærekraftsmålet for artikkel 8 og 9-fondene. Dette forventes nå å endre seg i 2023 med et utvidet fokus som inkluderer sirkulære eiendeler og porteføljeselskaper som leverer en økonomisk aktivitet som anses å bidra vesentlig til den sirkulære økonomien.
Klarhet i definisjonen og klarhet for hvordan virkningen faktisk spores og avsløres er avgjørende for investorer, spesielt i dagens investeringsklima med anklager om grønnvasking i forgrunnen. Kravene til SFDR kombinert med en sirkulær økonomitaksonomi gir sårt tiltrengt klarhet (om enn langt fra perfekt) som vil oppmuntre investorer i 2023.
Det bygde miljøet og tilknyttede næringer er den største komponenten i økonomien vår, med betydelig innvirkning på miljøet og klimaendringene. I 2023 forventes byggsektoren å forvente betydelige sirkulære forstyrrelser. Denne forstyrrelsen har ringvirkninger på tvers av økonomien, og derfor kan den også betraktes som en driver i seg selv.
Ethvert skifte eller fremgang av en så enorm komponent av økonomien vår er viktig for overgangen til en sirkulær økonomi. Nesten halvparten av ressursene som utvinnes globalt brukes i det bygde miljøet, men definisjonen av sirkulær økonomi i byggesektoren har fortsatt vært tvetydig. Dette forventes å endre seg betydelig i 2023.
Innføringen av en sirkulær økonomitaksonomi i 2023 vil ha betydelige konsekvenser. Taksonomien har plassert det bygde miljøet innenfor sitt "trådkors" som en målsektor. Det er nå en klar definisjon på hva som klassifiseres som vesentlig bidrag til sirkulær økonomi. EUs initiativ for bærekraftige produkter forventes også å ha
innvirkning på sektoren i 2023. Imidlertid begynner sektoren selv å erkjenne at innebygd karbon, eller avkarbonisering, til syvende og sist handler om materialer og materialvalg.
Dermed blir overgangen til en sirkulær økonomi nå sett på som en kritisk komponent i sektorens lavkarbonomstilling.
Knyttet til ovenstående øker også både investorers og kunders forståelse av sirkulærøkonomien sammen med økende sirkulære forventninger. Derfor vil ingen aktører i 2023 i byggets verdikjede være upåvirket av den forventede sirkulære forstyrrelsen.
Investorer vil flytte investeringsstrømmer til taksonomijustert, eller i det minste taksonomiambisiøs sirkulær infrastruktur og eiendom. Definisjonen av hva som er eller ikke er en sirkulær bygning blir nå tydeligere for investorer, noe som gir tillit og med tillit følger investeringer. Offentlige myndigheter og etater vil være den viktigste nye kunden som katalyserer kravet om sirkularitet og bestemmer den forstyrrende veien gjennom å utvikle økte politiske mandater, nye mål og obligatoriske standarder.
Utviklere i 2023 vil måtte utarbeide anbudskrav og standarder for å overholde kundenes sirkularitetsmål, og entreprenører må sikre sirkulære materialer, håndtere forsyningsutfordringer og utvikle seg med hensyn til sirkulære byggeteknikker. Produkt- og materialleverandører vil måtte utvikle vesentlig forskjellige produkter og materialer som oppfyller kravene samtidig som de håndterer forsyningsmangel på f.eks. sekundære og biobaserte materialer.
Til tross for problemene som den sirkulære forstyrrelsen medfører, gir en sirkulær overgang i byggesektoren også en stor mulighet i 2023. Kompleksiteten og sammenkoblingen i overgangen vil tvinge aktører til å samarbeide og sammen utvikle innovative løsninger. Dette skaper ikke bare en mulighet for etablerte virksomheter til å transformere seg, men skaper også en åpning for nye og ambisiøse aktører til markedet i de kommende månedene.
Blir 2023 året da den sirkulære omstillingen tar et stort sprang fremover? Kan det være sirkulær optimisme i luften?
Det ser absolutt ut til at 2023 vil se større fremgang i overgangen enn noe år tidligere. Reguleringen og lovverket er nå mye mer aggressivt mens forståelsen av sirkulær økonomis rolle med hensyn til f.eks. bekjempelse av klimaendringer har aldri vært bedre.
Både bedrifter, myndigheter og investorer innser nå at overgangen til en sirkulær økonomi ikke bare er fordelaktig, men avgjørende. De som anerkjenner det faktum at sirkulær økonomi nå ikke lenger er noe abstrakt eller perifert, men snarere håndgripelig og sentralt, vil høste forretningsmessige og økonomiske gevinster tilbake.
Vil du vite mer om energiplanlegging og netto null-veikart? Kontakt Patrick Moloney, leder for strategisk bærekraftsrådgivning i Rambøll.