Minimum sikkerhetstiltak – ett skritt nærmere klarhet

Med den nye rapporten ute, håper vi denne artikkelen kan være et springbrett for å gjøre deg kjent med rapporten. Når det er sagt, anbefaler vi brukere av rapporten å forstå hele rapporten og ikke bare sammendraget eller sammendraget av kriterier for justering, fordi rapporten inneholder ytterligere veiledning som er nødvendig for å forstå sammendragene fullt ut.

Rapporten gir råd om anvendelse av minimum sikkerhetstiltak (MS) i forhold til taksonomiforordningens artikkel 3 og 18, men den er ikke et offisielt kommisjonsdokument. Tolkningen av artiklene er følgelig ikke autoritativ, men en veiledning for nå.

Fremhever to viktige aspekter

Under presentasjonen av rapporten ga EU-kommisjonen uttrykk for at de har til hensikt å oversette rapporten til offisielt veiledningsmateriell og verktøy for utøvere, i motsetning til å lage ytterligere regulering. De fremhevet to aspekter ved rapporten som spesielt viktige: For det første ble rapporten sett på som svært praksisorientert. For det andre satte de pris på den klare henvisningen til FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for multinasjonale foretak, siden Kommisjonen ønsker å fortsette å bruke disse som referansepunkter for gjeldende og kommende lovgivning.

Med det i tankene gir rapporten mer klarhet om forståelsen av artikkel 18 og dens omfang. Det fremgår tydelig av rapporten at bedrifter bør fokusere på fire hovedtemaer: 1. Menneskerettigheter (inkludert arbeids- og forbrukerrettigheter); 2. Korrupsjon/bestikkelser; 3. Skatt og 4. Rettferdig konkurranse. Den klargjør også og adresserer dermed et stort usikkerhetsmoment at vurderingen av samsvar med MS ikke er basert på den økonomiske aktiviteten, som de andre artikkel 3-kriteriene, men på enhetsnivå.

For hvert av de fire områdene er det en todelt vurdering av samsvar:

Hvis et selskap mislykkes i en av disse to, vil det ikke være i samsvar med MS. Prosesskravet reflekterer aktsomhet, men omfanget av aktsomheten avhenger av temaet.

Ytelseskravet vurderes opp mot kjente rapporterte og avgjorte rettssaker mot selskapet (kontroverser) eller unnlatelse av å engasjere OECDs nasjonale kontaktpunkt eller svare på kommunikasjon fra Business and Human Rights Resource Centre (BHRRC).

Resultatkravet har blitt stilt spørsmål ved av enkelte interessenter i høringsperioden for rapporten, hovedsakelig fordi det fremstår som ganske tilfeldig, noe som også gjenkjennes av rapporten. Men i mangel av andre pålitelige eller tilstrekkelige kilder ble ytelseskravet beholdt. Rapporten erkjenner imidlertid at "i praksis kan det være nødvendig å skille mellom rettssaker som involverer alvorlige brudd og mindre saker."

Rapporten konkluderer også med at det å fokusere kun på rapporterte kontroverser ikke vil være tilstrekkelig til å avgjøre om et selskap er i samsvar med kravene, og selv om et selskap ikke har rapporterte kontroverser, vil det mislykkes hvis de nødvendige prosessene ikke er på plass.

Et selskap vil også mislykkes, i tilfelle det har rapportert kontroverser, men har utbedret konsekvensen, dersom det ikke har prosessene på plass.

Har en kontrovers blitt rapportert, men selskapet har prosessene på plass, så er det mer sannsynlig at selskapet overholder kravene.

Følgelig er prosesskravet det dominerende kravet, mens ytelseskravet mer er et rødt flagg som indikerer at selskapet kanskje ikke har tilstrekkelige prosesser på plass.

Prosjektfinansiering/spesialforetak (SPV-er) og banker/investorer

I denne delen tar vi for oss rapportens kommentarer om særegenheter for prosjektfinansiering/ SPV-er og banker/investorer.

Siden MS samt UNGP og OECDs retningslinjer gjelder for disse aktørene, foreslår rapporten at prosess- og resultatkravene under de fire temaene også gjelder for prosjektfinansiering/ SPV-er og banker/investorer, dersom disse aktørene er foretakene som utfører aktiviteten som omfattes av taksonomien.

Dersom banken ikke er foretaket som utfører aktiviteten, er den som mottar lånet eller annen finansieringsform “foretaket som utfører aktiviteten” og bør oppfylle de respektive kriteriene for selskaper. Finansinstitusjoner, investorer osv. forventes imidlertid fortsatt å overholde UNGP eller OECDs retningslinjer, men ikke på grunn av taksonomi og MS.

Når det gjelder prosjektfinansiering/SPV-er, bemerker rapporten at "foretaket som må være i samsvar med MS vil være foretaket som gjennomfører prosjektet" og at SPV-ene, uavhengig av det faktum at det kan anses som en SMB, bør overholde MS-krav til ikke-SMB-er, fordi prosjektene ofte er enorme og krever store summer.

Hvis et selskap eier mer enn 50 % av en SPV, må selskapet overholde MS. Hvis det ikke er noen majoritetsaksjonær, anses SPV som foretaket som utfører aktiviteten og bør overholde MS.

Kobling til fremtidige instrumenter

Rapporten kobler prosessen og ytelseskravene til den nye CSRD og European Sustainability Reporting Standards (ESRS) for å illustrere hvordan selskaper som faller innenfor virkeområdet for disse instrumentene vil måtte rapportere om og bli revidert mot temaene (det er fortsatt uklart hvordan beskatning dekkes av CSRD). Imidlertid gir CSRD også en mulighet for selskapene til å kommunisere om temaene og være i samsvar med MS. Selskaper som må overholde MS, men som ikke er omfattet av CSRD, kan selvsagt fortsatt la seg inspirere av det og bestemme seg for å bli revidert mot det.

Forslaget til et Corporate Sustainability Due Diligence-direktiv (CSDDD) dekker menneskerettighetstemaet (inkludert arbeids- og forbrukerrettigheter) i MS.menneskerettigheter i ulike sektorer, inkludert internasjonale selskaper, IGO-er og NGO-er. Rapporten observerer at "hvis CSDDD-forslaget blir lov og en betydelig overlapping og tilpasning til artikkel 18-standardene opprettholdes, vil overholdelse av loven i fremtiden tjene som en fullmakt for artikkel 18-tilpasning om menneskerettigheter, inkludert arbeidsrettigheter for selskaper." .

Om forfatterne

Thomas Trier Hansen er sjefsrådgiver for ansvarlig forretningsadferd i Rambøll Management Consulting og har jobbet i mer enn 50 land med ulike aspekter av menneskerettigheter de siste to tiårene.

Joachim Delventhal er assisterende leder i Rambøll Management Consulting og PhD-stipendiat, med spesialisering i strategi og ansvarlig virksomhet. Han har bakgrunn fra arbeid med menneskerettigheter i ulike sektorer, inkludert internasjonale selskaper, IGO-er og NGO-er.