Nicole Vaynshtok

18. mai 2023

Slik samler du inn kvalitetsdata for Scope 3-inventeringer

Det kan være krevende å engasjere leverandører i innsamlingen av Scope 3-data. Verdien av en Scope 3-inventering er bare så god som dataene som brukes til å lage den, noe som kompliserer oppgaven. I denne artikkelen beskriver vi noen nyttige verktøy som kan hjelpe deg med å komme godt i gang.

Picture of the Kampung Admiralty
Scope 3-regnskaper har blitt et viktig verktøy for organisasjoner som ønsker å iverksette meningsfulle tiltak for å forbedre virksomhetens miljøpåvirkning. I USA kan det til og med bli obligatorisk å offentliggjøre dette - basert på foreslåtte krav fra SEC - for børsnoterte selskaper som har Scope 3-utslipp som er vesentlige, viktige for investorer eller som har satt seg mål.
Verdien av en oversikt er bare så god som dataene som brukes til å lage den, men det kan være skremmende å samle inn Scope 3-data. Du må samarbeide med mange ulike leverandører som kanskje ikke har erfaring med å dokumentere den typen aktivitetsdata som du trenger, eller som kanskje er skeptiske til om det er verdt den ekstra innsatsen de gjør. Det kan være vanskelig å holde oversikt over de ulike dataene du trenger, og hvor du skal finne dem.
Til tross for disse utfordringene er innsamling av Scope 3-data helt avgjørende for bedrifter som mener alvor med å redusere miljøpåvirkningen fra verdikjeden og nå bærekraftsmålene sine. Unøyaktige eller ufullstendige data vil forvrenge resultatene av kartleggingen, og de vil ikke peke på de virkelige utslippspunktene, noe som gjør det vanskeligere å identifisere de aktivitetene som har størst potensial for utslippsreduksjon.
Målet med denne artikkelen er å gi deg litt veiledning om prosessen for leverandørengasjement og datainnsamling når du skal komme i gang med Scope 3-reisen din.
Gjør deg kjent med verdikjeden din ved å lage prosesskart
Når du begynner å utforske verdikjeden din med tanke på Scope 3-kvantifisering, vil du kanskje bli overrasket over hvor mange tredjeparter som er involvert.
For å identifisere potensielle utslippskilder som må fanges opp i kartleggingen, bør du ta deg tid til å utvikle prosesskart over verdikjeden (som det som vises i eksempelet nedenfor) før du ferdigstiller listen over dataforespørsler. Denne øvelsen kan bidra til å lette kommunikasjonen med interessentene - de vil beskrive vareflyten oppstrøms og nedstrøms fra bedriftens anlegg og de tredjepartene som avdelingene deres samarbeider med, når de hjelper deg med å fylle ut prosesskartet.
De ferdigstilte prosesskartene kan fungere som en sjekkliste for dataforespørslene du sender ut til interessentene:
  • Har du bedt om data fra alle leverandørene som er angitt på kartet?
  • Har du mottatt transportdata for hver del av reisen som er dokumentert på kartet?
  • Har du vurdert alle potensielle sluttbrukere av produktene dine, og hvordan de vil behandle dem ved slutten av levetiden (f.eks. resirkulering, deponering, gjenbruk)?
Du vil komme ut av øvelsen med en mye klarere forståelse av de bevegelige delene som er involvert i virksomheten din, og du vil være trygg på at du tar hensyn til alle potensielle utslippskilder i Scope 3-regnskapet ditt.
Eksempel på et prosesskart over verdikjeden som kan bidra til å bekrefte alle utslippskilder som skal inkluderes i en Scope 3-oppgørelse
Finn de rette personene å be om data fra
Når du har en formening om hvilke data du trenger, må du bruke litt tid på å finne de rette personene å be om dem fra. Denne oppgaven kan være overraskende tidkrevende.
Noen ganger er de nødvendige dataene tilgjengelige internt i din egen bedrift. Vurder å kontakte medarbeidere som jobber tett med leverandører og kunder, for eksempel kundeansvarlige for data om forbrukertransport og -bruk, innkjøpsteamet for innkjøpte varer og tjenester, eller logistikkspesialister for transportdata.
Det er imidlertid sannsynlig at du må kontakte leverandørene for å få ytterligere data om virksomheten deres. Vær forberedt på å bli videresendt et par ganger før du kommer i kontakt med den spesifikke personen hos leverandøren som sitter på datasettene du trenger. Dette gjelder spesielt hvis leverandørene dine har mindre erfaring med klimagassregnskap eller ikke har robuste datahåndteringssystemer.
Når du har identifisert de rette kontaktpersonene første gang, bør du føre en logg over hvem som er ansvarlig for hvert enkelt datapunkt, slik at du kan effektivisere datainnsamlingsprosessen i årene som kommer (f.eks. kan Joe hos The Fabric Emporium oppsummere mengden bomull som kjøpes inn årlig, mens Laura fra det interne logistikkteamet kan kvantifisere kjørelengden som ligger bak transporten av bomull mellom The Fabric Emporium og klesprodusenten).
Det er vanlig at denne datainnsamlingsprosessen tar lang tid, så prøv å innlede disse samtalene med leverandørene på et tidlig tidspunkt. Siden det foregående året (som er gjenstand for inventering i inneværende år) må være avsluttet for at det skal være mulig å samle inn fullstendige data, kan en god tommelfingerregel være å ta kontakt med interessentene noen måneder i forveien for å starte datainnsamlingen, og følge opp i januar for å få tilsendt data for hele året. Tidspunktet kan variere avhengig av hvor mye data som trengs fra leverandørene, i motsetning til hva som allerede er tilgjengelig internt.
Plassering av dataforespørsler til leverandørene
Når du har identifisert de rette interessentene å kontakte, kan du starte forespørselen om data på en måte som formidler viktigheten av den oversikten du er i ferd med å utvikle, og den verdifulle rollen dataene deres spiller i denne prosessen. Gjør det klart at bærekraft er viktig for organisasjonen og kan påvirke forretningsbeslutningene fremover.
Husk at leverandører og kolleger som ikke jobber med bærekraft, kanskje ikke er like godt kjent med Scope 3 eller formålet med å utarbeide en oversikt. Hvis de ikke forstår nytten av øvelsen, er det ikke sikkert at de føler seg motiverte til å levere dataene raskt, eller at de ikke helt forstår nøyaktig hva du er ute etter fra dem.
Ved å understreke inventeringens innvirkning på bedriftens bærekraftstrategi og potensielle innvirkning på leverandørengasjementet (f.eks. hvis funnene fra inventeringene fører til at bærekraftkriterier legges til grunn ved valg av leverandører), vil interessentene ikke bare være bedre informert og mer tilbøyelige til å levere data av høyere kvalitet fra starten av, men de vil også være motiverte til å fremskynde datainnsamlingen og potensielt forbedre sine egne systemer for datahåndtering. Minn dem på at du sannsynligvis vil komme tilbake til dem med en lignende dataforespørsel hvert år fremover. Hvis du har mulighet til det, kan du tilby deg å samarbeide med leverandørene om å lage datahåndteringssystemer som fungerer best mulig for dere begge.
Vurder leverandørens modenhet når det gjelder bærekraft
Prøv å vurdere leverandørens modenhet når det gjelder bærekraft - har de publisert en bærekraftsrapport, eller har du diskutert bærekraftsinitiativer med dem tidligere? - og skreddersy mengden kontekst du deler med dem, etter hvor komfortable de er med Scope 3.
En mer moden leverandør har kanskje allerede en Scope 1- og Scope 2-oversikt for virksomheten sin. Dette kan brukes til å allokere en estimert andel av leverandørens utslipp som er relatert til virksomheten din (f.eks. utslipp knyttet til produksjonen av produktene som virksomheten din kjøper fra dem), og som hører hjemme i Scope 3-regnskapet ditt. Se kapittel 8 i GHG Protocol Corporate Value Chain (Scope 3) Accounting and Reporting Standard for veiledning om hvordan du estimerer Scope 3-utslippene dine ved hjelp av Scope 1- og Scope 2-oppstillingene til leverandørene dine.
Spør om leverandørene har gjennomført LCA-er
Hvis leverandørene dine ser ut til å ha høyere bærekraftmodenhet, er det verdt å spørre om de har gjennomført livssyklusanalyser (LCA) for de spesifikke produktene eller tjenestene som organisasjonen din kjøper fra dem. I så fall kan en LCA gi nyttige utslippsdata (inkludert utslippsfaktoren) som er mer nøyaktige for din situasjon, siden den vil kvantifisere utslippene knyttet til det eksakte produktet fra leverandøren du bruker, i motsetning til et mer generisk bransjegjennomsnitt. På denne måten slipper du også å prøve å finne en gjennomsnittlig utslippsfaktor for bransjen gjennom undersøkelser.
Vær imidlertid oppmerksom på at gjennomsnittlige bransjedata av høy kvalitet (eller sekundærdata) fortsatt er bedre enn leverandørspesifikke data av lav kvalitet (primærdata). Hvis leverandørene leverer sin egen LCA, bør du gå gjennom resultatene for å sikre at de er pålitelige og fullstendige før du bruker dem til utslippskvantifisering. Tabell 7.5 i GHG Protocol Standard oppsummerer fordelene og ulempene med primær- og sekundærdata.
Utarbeid en plan for håndtering av inventar (IMP)
Det kan være utfordrende å håndtere disse dataene - å vite hva man skal be om og fra hvem, og hva man skal gjøre med dem - og du kommer ikke til å fullføre prosessen bare én gang. Det lønner seg å utvikle en formell og repeterbar datainnsamlingsprosess, slik at den som jobber med neste års inventering, kan gjøre det så effektivt som mulig.
Dette er verdien av å lage en Inventory Management Plan (IMP) - et internt dokument som beskriver organisasjonens prosess for å gjennomføre en klimagassregnskap. En IMP kan fungere som en guide til å forstå hvilke data du trenger for de ulike Scope 3-kategoriene, hvilke kontakter du bør kontakte for å få tak i de ulike dataene, hvordan du skal håndtere begrensninger du kan støte på underveis, og til slutt hvordan du kan bruke disse dataene til å kvantifisere utslippene i verdikjeden din. Ved å følge en konsekvent metodikk basert på det som er inkludert i planen, vil du kunne sammenligne resultatene fra år til år på en nøyaktig måte og være bedre rustet til å oppfylle eksterne rapporteringskrav.
Sørg for å dokumentere estimater, antakelser eller utelatelser tydelig i IMP-en, sammen med en begrunnelse for hvorfor de er inkludert. På denne måten slipper du å stille spørsmål ved tidligere års lagerarbeid, og du har en enkel referanse til hva du trenger for senere år.
Neste trinn
Mens du venter på å motta de etterspurte dataene, kan du begynne å forberede deg på å kvantifisere utslippene ved å bestemme hvilke beregningsmetoder du vil bruke for hver Scope 3-kategori (GHG Protocol Technical Guidance for Calculating Scope 3 Emissions gir nyttig veiledning). Bekreft at dataene som kommer inn, oppfyller kravene til beregningsmetodene, og følg opp med interessentene etter behov. Når du har alle dataene klare, er du klar til å beregne Scope 3-regnskapet.
En organisert datainnsamlingsprosess vil gi deg gode forutsetninger for å lykkes med utviklingen av Scope 3-inventaret, selv om det er første gang du går gjennom prosessen. Til slutt vil Scope 3-oversikten gjøre det mulig for deg å identifisere aktiviteter med stor påvirkningskraft og sette forventninger til leverandørens bærekraftprestasjoner. Den årlige beregningen av omfanget vil gjøre det mulig for deg å overvåke resultatene av den etablerte bærekraftsstrategien i forhold til målene du har satt deg.
Og så et siste oppmuntrende ord. Du kan være trygg på at etter hvert som du bygger videre på prosessen og blir tryggere på hver eneste iterasjon, vil fortegnelsen din - og forholdet til leverandørene og interessentene - bli mer robust.

Vil du vite mer?

  • Nicole Vaynshtok

    Consultant

    Nicole Vaynshtok
  • Corey Barnes

    Head of Strategic Sustainability Consulting US

    Corey Barnes

Se alle

Hva er scope 4-utslipp, og hvorfor er de viktige?

Som om ikke tre typer, eller «scopes», av klimagassutslipp er nok, så begynner man nå å snakke om scope 4-utslipp. I denne artikkelen gir vår ekspert, Laura Bowler, deg et kræsj-kurs i disse nye typene utslipp. Her får du vite om de er viktige for deg og selskapet ditt.

Budskapet er klart; 2020-tallet er handlingens tiår. Vi må alle snakke om bærekraft. Men hvordan vet vi hvilke skritt vi skal ta, og vil det lede oss i riktig retning? I denne praktiske artikkelen forklarer Rambølls Regin Røndal-Liniger hvordan man kan bruke veikart for bærekraft for å gå fra høynivåstrategier til spesifikke handlinger og på den måten fremme bærekraftig endring.

people enjoying the summer at the lakes in Copenhagen
Two Business Person Walking A Dark Factory Hallway and talking about their latest projects