Ekspertene svarer: Hvordan tilpasser man steder og byer for å takle flom?

Flom utgjør en risiko for menneskers liv og helse, men kan også forårsake trafikkproblemer, strømbrudd og materielle skader. Dette er kostbart både for samfunnet og naturen. Skybrudd er en av faktorene som medfører størst flomrisiko, og med et varmere klima forventes skybruddene å bli kraftigere og vanligere. Dette må møtes med effektive klimatilpasningstiltak for å redusere skadene.

Overvannet renner nedover til det når et lavpunkt i terrenget og samles opp. Slike flomutsatte lavpunkt kan benyttes til midlertidig håndtering av flomvann og bør generelt forbli ubebygd for å redusere konsekvenser for bygninger og mennesker.

Når det planlegges for ny bebyggelse, så er utgangspunktet for en bærekraftig utvikling at endringene ikke skal forverre situasjonen eller skape nye problemer. I praksis løses dette ofte ved å planlegge for naturbaserte løsninger og flerfunksjonelle åpne områder, slik at overvannet kan samles trygt ved kraftige nedbørhendelser. Dette inkluderer ofte parkområder eller nedsenkede områder som kan ta imot store mengder overvann, som for eksempel fotballbaner eller skateparker. Andre løsninger er å etablere dammer eller kanaler som fanger opp overvannet og leder det på en trygg måte til et vassdrag.

Ved hverdagsnedbør ledes overvannet bort via takrenner, nedløp og sluk. Men under kraftig nedbør klarer ikke ledningsnettet å ta unna all nedbøren slik at overvannet vil ledes videre på overflaten. Det må derfor planlegges for trygge flomveier på overflaten for å redusere risikoen for skader på mennesker og bygninger. I urbane strøk vil gater kunne benyttes som flomveier, men dette må vurderes opp mot gatens fysiske utforming og andre funksjoner. En oversvømmelse vil for eksempel kunne påvirke fremkommeligheten til utrykningskjøretøy dersom dette ikke tas hensyn til.

Kartlegging av overvann og flomveier er en sentral del av planleggingen i alle faser av et byggeprosjekt, for å tilpasse løsningene slik at risiko for skader ved styrtregn minimeres. Som eksempel vil klimatilpasningstiltak i forbindelse med bygging av sykehus sannsynligvis være mer omfattende enn for normal boligbebyggelse, da det er større konsekvenser knyttet til eventuelle skader eller ulemper.

Mye av kartleggingsarbeidet baseres på enkle terrenganalyser av lavpunkter og avrenningslinjer, men i enkelte situasjoner vil det være nødvendig å bruke en mer avansert flomberegningsmodell. Modellen gir flomutbredelseskart for større områder, og viser blant annet vanndybder og vannhastigheter som videre benyttes for å tilpasse utbyggingen til et fremtidig klima. På denne måten unngås "frimerkeplanlegging", der man bare ser på en liten del av et større område. Bruk av naturbaserte og flerfunksjonelle klimatilpasningstiltak i en helhetlig planlegging vil derfor være svært viktig.