Hva er sosial bærekraft?

Av Martin Christiansen

Har du lyst på en varm kopp kaffe til litt godt lesestoff?

Da tenker du kanskje på Fair Trade-kaffe. Og innse at forbrukere har interessert seg for sosialt bærekraftige produkter lenger enn vi kanskje tror. Eller la oss ta for oss moteindustrien som forbedrer arbeidernes rettigheter etter en god del av sweat shop skandalene; det var lenge før industrien brydde seg om å bruke bærekraftig bomull eller fant ut hvordan man kunne bruke gamle fiskegarn til å produsere sportsklær.

Å finne sosial bærekraft er like rett frem som en rundtkjøring i en kjempeby. Det hører med å kjøre feil og bli forvirret. Mens den er “ny” og trender i enkelte domener og bransjer, har forestillingen om sosial bærekraft tilsynelatende hatt et hjem blant byplanleggere og arkitekter i flere tiår.

- Det er vanskelig å designe et rom som ikke vil tiltrekke seg folk. Det som er bemerkelsesverdig er hvor ofte dette har blitt oppnådd.

Dette skriver William H. Whyte i boken The Social Life of Public Spaces som ble utgitt for 30 år siden.

Imidlertid er sosial bærekraft langt mer enn å skape steder for mennesker – og noen ganger mislykkes i forsøket på å gjøre det. Men hva er egentlig sosial bærekraft og hvorfor skal vi bry oss?

Siden 1989 har et økende antall bedriftsledere, politikere, frivillige organisasjoner, konsulenter og mange flere jobbet med trippelbunnlinjetilnærmingen, og ønsket å balansere alle tre dimensjoner av bærekraft når de lanserer initiativer, rapporterer om fremgang eller utvikler nye strategier og politikk.

Likevel er den sosiale, økonomiske og miljømessige dimensjonen av bærekraft utledet fra Brundtland-rapporten mye mindre harmonisk enn det klassiske og perfekt balanserte venn-diagrammet lurer oss til å tro.

Kanskje mer som tre søsken; hvis økonomien er den dominerende, godt likte eldre broren eller søsteren, ville miljøet være et fascinerende, frittalende yngre søsken som lar det sosiale være litt være litt sammenklemt og oversett mellom de to.

Men det kan hende at dette er i ferd med å endres. Det blir mer og mer tydelig at bærekraft ikke bare er grønt. Det handler ikke bare om fornybar energi, ansvarlig forbruk, gjenbruk, klimanøytralitet og så videre. Viktig som det er.

Line Dybdal, en av Rambølls eksperter på sosial bærekraft, forklarer at noe skjedde for fem år siden, da FN lanserte bærekraftsmålene med mottoet «Leave no-one behind»:

- Ved dette frontet FN mål knyttet til bl.a. personlig helse og velvære, utdanning, likestilling og reduserte ulikheter i fredelige og rettferdige samfunn. På topp, når man snakker til og lytter til ordførere i byer for eksempel, er det klart at økende sosial spenning og en noe brutt sosial kontrakt forårsaker like mye hodepine som klimaendringer, rask urbanisering eller endringer i demografi som er en belastning på offentlig finansiering.

Så i hovedsak kan et samfunn ikke utvikle seg bærekraftig hvis det ikke også er sosialt bærekraftig. Men hva består sosial bærekraft av da?

Med Line Dybdals egne ord omtaler hun sosial bærekraft som en forpliktelse til å skape trygge, sunne og inkluderende institusjoner, samfunn og samfunn, som gjør alle innbyggere i stand til å nå sitt fulle potensial – uten at det går på bekostning av nålevende og fremtidige generasjoner.

- Det handler om å utforme og gjennomføre politikk, strategier og endringer, som fremmer like muligheter for alle, uansett kjønn, etnisitet, religion, politisk overholdelse, seksuell legning eller funksjonshemninger og styrker den sosiale kontrakten ved å bygge tillit til våre institusjoner, sosial samhørighet og gjensidig respekt, sier hun.

Sosial bærekraft finnes overalt. Det kan være i grunnskolen eller videreutdanning, i helsevesenet, i bolig- og byplanlegging eller på arbeidsplasser.

- På en reaktiv måte handler sosial bærekraft om ikke å skade mennesker og om å ikke skape ytterligere ulikheter. På en mer proaktiv måte handler sosial bærekraft om å ta initiativ til aktivt å redusere og overvinne eksisterende ulikheter, slik at alle kan nå sitt fulle potensiale som individ i en relasjonell verden, forklarer Line Dybdal.

Dette er utøverens synspunkt. Enkelte forskere kalles sosial bærekraft for en paraplydiskurs. Paraplyen spenner om begreper som sosial rettferdighet og rettferdighet, sosial samhørighet, sosial kapital, sosial ekskludering, livskvalitet og urban levedyktighet. Kanskje hentyder til det konseptuelle rotet, noen forskere anser til og med sosial bærekraft som et konsept i kaos. Her ligger en del av problemet. Det som ikke er lett å forstå, er ikke lett å håndtere. Ledere vet dette altfor godt.

For selskaper er det daglig praksis å forstå virksomhetens innvirkning på økonomien. Det vises i topplinje, bunnlinje og enhver økonomisk indikator i mellom. Ved hjelp av f.eks. bærekraftskonsulenteksperter, blir et selskaps miljøpåvirkning stadig tydeligere. Og dermed sporet og styret.

Dette er fortsatt ikke tilfelle med sosial bærekraft, ettersom rettferdighet, mangfold, rettferdig arbeidspraksis, sosial sikkerhet, balanse mellom arbeid og privatliv og mange flere temaer ikke er lett kvantifiserbare.

Men det lar seg gjøre – i hvert fall fra et samfunnsmessig ståsted.

I et sosialt avkastningsperspektiv hevder Ph.D Sanni Breining fra Rambøll at det er en grunnleggende økonomisk betingelse at samfunn er underlagt knappe ressurser. Derfor må samfunn gjentatte ganger bestemme hvordan de skal fordele ressursene mest effektivt, noe som også er tilfellet når man investerer i sosial bærekraft, forklarer hun:

- Av den grunn er det viktig å følge med på om intervensjonene vi setter i gang gir oss den avkastningen vi forventer. Og jeg snakker ikke bare om økonomisk avkastning, men – like viktig – om sosial avkastning. Det vil jeg virkelig understreke.

Ph.D. Sanni Breining jobber i Rambøll Management Consulting som samfunnsøkonom. Et yrke som – i hovedsak – handler om å sette tall på en sosial intervensjon. For eksempel, hva er avkastningen på kapital fra å investere på forhånd i sårbare ungdommer ved å gi dem bedre utdanning eller støtte til sysselsetting.

– Ved å insistere på dette ‘sosiale avkastningsperspektivet’ sørger vi for at vi investerer ressursene våre i aktiviteter som skaper langsiktig samfunnspåvirkning, først og fremst til fordel for mennesker og dermed økonomien generelt. Etter mitt syn er dette bærekraftig tenkning.

Innen miljømessig bærekraft er man enige om utførelsesområdene. Noen radikale stemmer kan bestride menneskeskapt global oppvarming og klimatiltak kan komme i mange former; men 1,5 grader er 1,5 grader og 1 tonn CO2 er 1 tonn uansett om du er i Berlin, Bogota eller Brisbane.

Noen vanlige verktøy er naturlig tilgjengelige, for eksempel BREEAM- og DGNB-sertifiseringsordningene som begge omfatter det sosiale, og det samme gjør S-LCA, den såkalte Social Life Cycle Assessment.

Likevel blir det tydelig at når man leter etter mer informasjon om sosial bærekraft, er informasjonskilden avgjørende for å avgjøre om vi snakker om sosial bærekraft som en “mennesker-først” tilnærming til urban design, et sosialt systemsyn på komplekse interaksjoner i et samfunn eller kanskje en «sosialdemokratisk linse» med like muligheter for alle. Etter et fjerde, femte eller sjette perspektiv.

Uavhengig av synspunkter, ser det ut til at sosial bærekraft øker i bevissthet ettersom den generelle jakten på mer bærekraftige samfunn fortsetter. Spørsmålet er om en mer enhetlig tilnærming til sosial bærekraft vil fremme eller avta denne utviklingen. Tiden vil vise.

Oppdag vår avdeling om Levelige steder, se Rambølls tilnærming til bærekraft og CR og les mer om våre tjenester innen Sosiale og miljømessige effekter eller Consulting om bærekraft.