Michael Stevns
26. februar 2025
Ny studie for European Climate Foundation tar for seg innebygde utslipp i nordisk transportinfrastruktur
En ny rapport, "Mot lavkarbon transportinfrastruktur i Norden", finansiert av European Climate Foundation, avslører at selv om Norden er en leder innen bærekraft, blir utslippene innebygd i transportinfrastruktur stort sett oversett og anbefaler en rekke tiltak for å adressere dem.
En kald morgen i Sverige forbereder byggemannskapene seg på å starte arbeidet med en ny jernbanestrekning som er designet for å forbedre forbindelsen mellom Stockholm og Göteborg. Men i motsetning til tradisjonelle prosjekter, har dette en radikal vri.
Hver type materiale som brukes i konstruksjonen, fra lavkarbonsementen i fundamentene til det resirkulerte stålet i sporene, er valgt for å minimere prosjektets karbonavtrykk. Det er et glimt inn i fremtiden for transportinfrastruktur—en hvor klimahensyn er innebygd ikke bare i kjøretøyutslipp, men også i betongen og stålet som former våre veier og jernbaner.
Oversett utslippskrise
En av hovedfunnene i den nye rapporten, Mot Lavkarbon Transportinfrastruktur i Norden, er at innebygd karbon fra materialproduksjon, konstruksjon, vedlikehold og reinvestering av infrastruktur ikke får tilstrekkelig oppmerksomhet. I flere tiår har politikere i stedet vært opptatt av å redusere operasjonelle utslipp—de som produseres ved å drive kjøretøy.
Operasjonelle utslipp har vært i fokus i årevis, men å adressere karbonavtrykket fra materialer og konstruksjon er like viktig for å nå klimamålene. Ved å sammenligne nordiske tilnærminger, ønsker vi å støtte mer effektive politiske og industrielle praksiser som driver reell avkarbonisering.
Alene i Sverige sto innebygde utslipp for 10% av de totale utslippene fra vei- og jernbanetransport i 2022. Når de nordiske landene presser på for karbonnøytralitet, ville det være en kritisk feil å ignorere dette betydelige fotavtrykket.
Hvordan avkarbonisere grunnlaget for transport
Rapporten fremhever flere veier for å redusere innebygd karbon. Livssyklusanalyser (LCA-er) og karbonprismekanismer kan hjelpe beslutningstakere med å velge alternativer med lavere karbonutslipp under prosjektplanleggingen. Offentlige anskaffelser er også en kraftig spak. Nordiske infrastrukturorganer har begynt å integrere karbonytelsesstandarder i anskaffelser, og oppmuntrer leverandører til å utvikle grønnere materialer. Likevel forblir disse innsatsene fragmentariske, og rapporten argumenterer for at en bredere, harmonisert tilnærming er nødvendig.
Rapporten anbefaler å etablere klare mål for innebygd karbon og integrere karbonvurderinger i alle prosjektfaser. Den oppfordrer til å innlemme kriterier for innebygd karbon i miljøkonsekvensanalyser (EIA-er) og offentlige anskaffelser (GPP), og krever at prosjektgodkjenninger vurderer utslipp gjennom hele livssyklusen og sikrer at anbud favoriserer materialer med lavt karbonutslipp gjennom livssykluskostnad (LCC) og miljøproduktdeklarasjoner (EPD-er). Standardisert benchmarking av materialer som betong og stål foreslås også for å drive sektorovertrekkende karbonreduksjoner.
Politisk puslespill med ujevn fremgang
Mens noen nordiske land har begynt å sette ambisiøse utslippsmål for infrastruktur, forblir fremgangen fragmentert. Sverige leder an med en nasjonal forpliktelse til klimanøytral infrastruktur innen 2040.
Derimot har Finland og Island ennå ikke introdusert spesifikke mål, og Danmarks politikk er mer avansert for jernbaneprosjekter enn veiprosjekter. Selv der mål eksisterer, forblir overvåkingen inkonsekvent, med data ofte samlet på prosjektnivå, men sjelden aggregert for sektorovertrekkende analyse.
Samarbeid i regionen har imidlertid bidratt til å fremme agendaen. Siden 2017 har de nordiske veimyndighetene ledet et samarbeidsprosjekt fokusert på å harmonisere tilnærminger til LCA-er og redusere innebygd karbon i transportinfrastruktur. Gjennom kunnskapsdeling og felles forskning har de utviklet felles metodologier, vurderingsverktøy og anskaffelsesstrategier for å støtte bærekraftig infrastrukturutvikling.
Oppfordring til handling
Det finnes ingen enkel løsning for å håndtere innebygd karbon i transportinfrastruktur. I stedet trenger vi en flerfasettert tilnærming som fremmer tverrfaglig samarbeid og kontinuerlig kunnskapsdeling gjennom prosjektfaser. Etter hvert som infrastrukturprosjekter blir mer komplekse, er det avgjørende å skape en kultur for delt kunnskap for å oppnå betydelige karbonreduksjoner.
Utover kunnskapsdeling er standardiserte bærekraftsprosesser nødvendig for å sikre at ressurser fokuseres på områder med høy påvirkning. “Å utvikle en standardprosess for bærekraftsintegrasjon handler ikke bare om å sette mål — det handler om å identifisere og eliminere sløsende aktiviteter samtidig som ressurser omfordeles til bærekraftsinnsatser som virkelig gjør en forskjell,” legger Dettenborn til.
Norden er godt posisjonert til å lede denne innsatsen. Med en arv av miljølederskap og en vilje til å investere i innovasjon, kan regionen sette standarden for avkarbonisering av infrastruktur over hele verden. Men som rapporten tydeliggjør, er tiden avgjørende. Å transformere veier og jernbaner til klimavennlige ressurser krever umiddelbar handling—før selve grunnlaget for våre transportnettverk blir hindringer på veien mot netto null.
Vil du vite mer?
Xavier Le Den
Market Director SSC BE
+32 497 89 83 58
Taavi Dettenborn
Expert
+358 50 3275949
Christopher Marton
Consultant