Kaj 16 i Gøteborg

Prosjektet på 37 500 kvadratmeter ligger ved elvebredden. Kaj 16 utgjør et fokuspunkt for utviklingen av bydelen. Området, som kalles Lilla Bommen, skal gjennomgå et større ansiktsløft. Nye gater vil åpne opp byen mot sjøen, og lette tilgangen til kaiområdet. Når det står ferdig, vil området bestå av boliger og arbeidsplasser for om lag 25 000 mennesker.

Kunden vår, Vasakronan, er ett av de største eiendomsselskapene i Sverige, med sine 168 eiendommer som har et samlet areal på 2,4 millioner kvadratmeter. Vasakronan tar sikte på å, innen 2030, ha en helt klimanøytral verdikjede.

I prosjektet med Kaj 16 har Rambøll inngått et partnerskap med arkitektene hos Dorte Mandrup A/S og Bisgaard landscape.

Prosjektgruppen fikk en utfordring i form av en ambisiøs klimaprofil som omfatter gjenbruk av byggematerialer fra det eksisterende bygget samt en struktur og fasade i tømmer. Bygningen vil få LEED platinum-sertifisering.

Prosjektet fungerer som en case-studie i hvor langt vi har kommet i bruk av tømmer som byggemateriale. Utvikleren ville egentlig at hele bygget skulle være i tømmer, men Rambølls ingeniører viste at en hybridløsning ville være bedre.

«Når det gjelder Kaj 16 var det første vi gjorde å skape ti ulike modeller med ulik materialbruk, for på den måten å vurdere klimainnvirkningen på hver enkelt av dem. Det var en tradisjonell bygning i betong, en i stål og så videre. Vi fant ut at det som utvikleren i utgangspunktet trodde ville være mest bærekraftig, en bygning som var oppført utelukkende med tømmer, ikke var like bra som et hybridbygg», forteller Riccardo Pedroni, associate og spesialist på tømmer i Kaj 16-prosjektet.

Teamet fant ut at den beste løsningen var å bruke betong i kjernen og grunnflaten, og tømmer på den gjenværende overbygningen, i bærebjelker, søyler og plater. Skulle kjernen vært i tømmer, ville den tatt for stor plass, noe som ville ført til ineffektiv bruk av materialer.

Dette funnet bekreftet en fersk studie fra Rambøll, der vi så gjennom alle prosjekter med bruk av tømmer i verden, hvor vi konkluderer med at hybridløsninger er bedre over visse høyder.

«Tømmer er fantastisk opptil 15–20 etasjer, men når vi kommer over dette, vil andre materialer trolig være bedre egnet. Det er altså ikke slik at én ting fungerer i alle tilfeller», forklarer Frank Schwartz, head of department and spearhead director for høyhus i Danmark.

I Kaj 16-prosjektet kunne man gjenbruke materialer fra bygget som sto der før, noe som minsket klimainnvirkningen og reduserte svakhetene ved bygging i tømmer.

«Vi rev ned den eksisterende betongbygningen, som var et utdatert bygg fra 60-tallet, og knuste betongen, fjernet armeringsstålet og brukte det til å lage ny betong til fundamentet og kjernen», forteller Frank Schwartz.

«Vi planlegger også å legge på resirkulerte tilslagsmaterialer på betonggulvet, for på den måten bedre akustikken og vibrasjonene. Ved å gjøre dette unngår vi å legge våt betong på tømmeret, og begrenser dermed et av de svake sidene ved tømmer.»

«Vi kan bygge bygninger i tømmer, stål, betong eller 200 ulike hybrider. Med bruk av data og modellering av ulike løsninger, kan vi sikre at det ferdige bygget faktisk blir bedre», legger han til.