Mer bærekraftig bruk av ugressmidler

Rambøll har utviklet en tilnærming til økosystemtjenester for CropLife Europe (tidligere European Crop Protection Association) i samarbeid med Wageningen University når de skal ta beslutninger om bærekraftig bruk av ugressmidler i matproduksjon. Dette gir både herbicidprodusenter og europeiske reguleringsorganer et beslutningsrammeverk som forutsier sosiale, økonomiske eller miljømessige avveininger for ulike strategier for håndtering av ugress.

Blomstrende ettårige planter, stauder og treaktige ikke-målplanter kan vokse gjennom en avling, i forvaltede åkermarginer eller i åkergrenser eller hekker. De gir verdifulle matkilder og ly for dyrelivet. Imidlertid må skadelig ugress kontrolleres for å verne avlinger, avkastning og inntekt av gårdsdrift.

Dette prosjektet, som ble avsluttet i 2020, evaluerte avlinger dyrket over hele Europa og sammenlignet et utvalg av ugresshåndteringsstrategier, for å finne en balanse mellom avlingsvern, ikke-målrettet plantevern og ugressbekjempelse.

Målet var å utvikle et rammeverk for konsekvensvurdering som kan brukes til vurdering av bruk av plantevernmidler (PPP) og oppfyller kravene i EU-kommisjonens retningslinjer for bedre regulering. Målet var å bedre forstå de sosioøkonomiske og miljømessige avveiningene knyttet til å oppfylle en rekke spesifikke vernemål (SPGs) – som indikerer ulike vernenivåer og ugresshåndteringspraksis – og å informere om hvordan man kan ivareta konkurranseevnen til EU-landbruket. . Rammeverket ble "testet" ved hjelp av casestudier som er representativt for nord-, sentral- og søreuropeiske land, og en rekke avlingstyper og ugresshåndteringsscenarier.

Teamet for økosystemtjenester og naturkapital ved Rambøll samarbeidet med Wageningen University om utviklingen av dette rammeverket, og samlet et team av plantespesialister, økotoksikologer, økonomer og agronomer.

Alle konsekvenser av de forskjellige SPG-ene – målt ved hjelp av økosystemtjenester og sosioøkonomiske indikatorer og beregninger – ble verdsatt kvalitativt eller kvantitativt, og sammenlignet for å utlede nettoendringer mellom scenarier i hver casestudie. I denne vurderingen ble det påvist avveininger mellom en endring i SPG og en endring i bøndenes praksis, noe som var knyttet tilbake til potensielt negative effekter eller fordeler på avling, sysselsetting, ugresshåndteringskostnader eller miljøet.

De sosioøkonomiske konsekvensene av de ulike SPG-alternativene ble illustrert for å adressere kostnadene og fordelene ved ulike alternativer for samfunnet.

Rammeverket og casestudiene illustrerte viktigheten av beslutningstaking som tar i betraktning risikoene og fordelene for økosystemtjenester levert av jordbruksarealer under ulike scenarier for avlingsproduksjon og ugresshåndtering. Denne tilnærmingen gjør det mulig å forutsi konsekvensene av ugressbekjempelse og bærekraftig bruk av ugressmidler (eller alternativer) for både miljøet og landbruksnæringen.

Økosystemtjenester (ES) er økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velvære. Eksempler er mat og fiber, vannrensing, flomsikring og rekreasjon. Strømmene av fordeler gitt av beholdninger av naturkapitaleiendeler kan verdsettes kvalitativt, kvantitativt og i monetære termer.

Regulatorer på EU-kommisjonen og medlemsstatsnivå har i oppgave å ta beslutninger om bærekraftig bruk av plantevernmidler (PPP) etter gjennomgangen av miljørisikovurderinger av European Food Safety Authority (EFSA). Historisk har denne beslutningsprosessen ikke vurdert fordeler og avveininger mellom beskyttelsesmål, og spesielt hvordan individuelle PPP påvirker sosioøkonomien til jordbruk.

Forskrifter styrer beslutningsprosessen for å sikre beskyttelse av miljøet, med spesifikke vernemål (SPGs) som brukes til å operasjonalisere lovgivningen til handling. Et første skritt mot definisjonen av disse SPG-ene ble foreslått av EFSA i 2016 basert på økosystemtjenestene

konsept, men inkorporerte ikke sosioøkonomiske hensyn, som sysselsetting, eller tok for seg avveiningene mellom ulike økosystemtjenester.