Det er ikke alltid lett å være modig
På den internasjonale kvinnedagen deler Namo Marouf, Sustainability Lead/Business Developer - Urban Design, Rambøll Sverige, sine tanker om friheten ved å være den du er.
"I dag tenker jeg på dem som har hjulpet meg til å bli den jeg er i dag"
For Namo Marouf handler den internasjonale kvinnedagen om å huske hva som har ført oss dit vi er i dag - og om å huske at det fortsatt er en lang vei igjen å gå. Namo er sivilingeniør og byplanlegger, og jobber fra vårt kontor i Stockholm som bærekraftsleder for divisjonene Urban Design og Smart Mobility i Rambøll Sverige.
Namo: Noen ganger føler jeg at den internasjonale kvinnedagen har blitt gjort til en slags bedrifts-Valentinsdag, og jeg ender opp med å lure på hvorfor fokuset ikke er på å belyse de problemene vi har foran oss. For meg handler det om å huske på de kampene kvinner har vært gjennom for å komme dit vi er i dag - kvinner som ikke ble hyllet for sitt harde arbeid - og innse at det er så mye mer å gjøre.
Hvis jeg skal tenke på det fra et personlig perspektiv, handler det også veldig mye om interseksjonalitet. Å være kvinne alene er ikke min største utfordring - det har det aldri vært. Det er flere lag i det. Min første hindring har alltid vært å være en farget person i et land der hvitt er normen. Jeg ble mer bevisst på utfordringene rundt det å være kvinne da jeg begynte på universitetet. Men da handlet det ikke bare om meg. Jeg begynte å se hvordan kvinner rundt meg ble behandlet - og jeg er en person som sier ifra når jeg ser noe urettferdig, og jeg tror det er viktig å stå opp for hverandre når man ser andre som kanskje ikke har de samme verktøyene. Og de verktøyene, vel, jeg har overvunnet mange hindringer som en del av oppveksten min. Jeg identifiserer meg med andre minoriteter og deres kamp, og det hjelper meg til å takle mikroaggresjoner og mer åpenbare situasjoner der for eksempel sexisme og rasisme er til stede. Det er ikke lett å være modig - å vite når man skal si ifra - men det er nødvendig når vi ønsker å skape miljøer der folk får lov til å være seg selv, der folk føler seg inkludert.
Namo: Interseksjonalitet er når enkeltpersoner kan oppleve flere former for diskriminering samtidig. Men jeg har gjort disse mangfoldige erfaringene til min superkraft. Jeg føler meg veldig sterkt knyttet til min kurdiske bakgrunn, og til at jeg er oppvokst i et arbeiderklasseområde der det var en blanding av kulturer. Jeg identifiserer meg også sterkt med det å være svensk. Men det tok meg en stund, siden samfunnet så på meg som annerledes. Det er en hel generasjon som har samme erfaring som meg, og jeg føler at vi har skapt en bredere oppfatning av hva det vil si å være "svensk", og det er jeg stolt av. Det har vært utfordrende, men jeg tror også at det er en velsignelse. Det har lært meg så mye, som hvordan man er en kameleon, hvordan man opptrer i en konflikt, hvordan man leser andre mennesker, og hvordan man umiddelbart leser et rom. Og i min divisjon i Rambøll føler jeg at bakgrunnen min blir sett på som en av mine ferdigheter, akkurat som utdanningen min.
"Og i min avdeling i Rambøll føler jeg at bakgrunnen min blir sett på som en av mine ferdigheter, på samme måte som utdanningen min."
Namo: Inkludering er noe vi alle kan gjøre. Det betyr i bunn og grunn å se menneskene rundt deg og få dem til å føle at de blir sett. Noen ganger er vi alle for opptatt av våre egne agendaer, og vi er ikke bevisste på dem rundt oss. Derfor er det viktig å forstå interseksjonalitet. Hvis vi ikke kan forstå, må vi ønske å forstå ved å være nysgjerrige og ved å gjøre hjemmeleksen vår - det finnes så mye forskning på dette! Spesielt når det gjelder ledere, som må være forkjempere for at inkludering skal fungere. Vi trenger mangfold i ledergruppene våre.
Å være i en posisjon der du har makt eller privilegier betyr at du må sette standarden - og ledere og teamledere i Rambøll har ansvaret for å gå foran med et godt eksempel. Jeg tror ord har større makt enn folk tror, og vi må alle - spesielt lederne våre - være bevisste på språket vi bruker og hvordan vi får andre til å føle seg. Avdelingslederen min forstår virkelig hvordan man skal være inkluderende, og han har skapt en kultur i avdelingen vår der vi feirer forskjellene våre. Som jeg sa, vokste jeg opp i et arbeiderklassestrøk med stort etnisk mangfold - nesten alle barna hadde en annen nasjonalitet. Avdelingslederen min ser dette som en av styrkene mine, for jeg vet hvordan jeg skal snakke med kunder som jobber i disse områdene, både på grunn av mine ferdigheter innen byplanlegging og erfaringene mine. Kompetansen vår er ikke begrenset til det som er dokumentert på papiret.
Namo: Jeg tenker på moren og søsteren min, som begge støtter meg så mye og har hjulpet meg til å bli den jeg er i dag. Jeg blir inspirert av mennesker som dem, som er modige nok til å være seg selv, for det krever mye mot. Moren min lærte meg å være modig, å slutte å frykte å mislykkes og å unngå å tenke for mye over ting. Hun lærte meg også å ta plass på en ydmyk, men modig måte. Søsteren min har gitt meg kraft til å ta de riktige valgene og skape min egen vei i livet. Og jeg tenker på de kvinnene som kjempet så hardt for at vi skulle komme dit vi er i dag - og håper at vi er modige nok til å fortsette dette arbeidet for kommende generasjoner.
Artikkelforfatter: Debbie Spillane.