Paul Astle
21. mars 2024
Bærekraftige bygninger trenger data. Så vi delte våre
For første gang noensinne gjør Rambøll sine karbondata for bygninger åpent tilgjengelig for alle interessenter på tvers av industri og myndigheter ved å lansere CO2mpare-databasen. Målet er å tette datagapet og, i bunn og grunn, bygge bedre bygninger.
Det første skrittet for å nå målene våre om å redusere karbonutslippene er å forstå hvor karbonet befinner seg i bygningene våre. Til dette trenger vi konsistente data, slik at vi kan gjøre sammenligninger og forstå hva som er beste praksis.
Men frem til nå har disse dataene enten vært utilgjengelige eller ikke blitt delt i tilstrekkelig grad, noe som har skapt utfordringer for effektiv beslutningstaking og avkarboniseringstiltak i det bygde miljøet. Det er dette problemet Rambøll tar sikte på å løse ved å lansere CO2mpare.
Med denne databasen er det nå mulig å
- Gjennomgå typiske karbonnivåer i bygninger i seks land og 10 typologier
- Bruke interaktive filtre for å sammenligne gjennomsnittlig karbonpåvirkning fra nybygg og renoverte bygninger
- Se den gjennomsnittlige fordelingen av karbon på tvers av datasettet
I utviklingen av CO2mpare har vi innlemmet karbonvurderinger fra ulike land med ulike metoder i ett enkelt system som gjør det mulig å sammenligne. Men siden det er store forskjeller i hvordan hvert land teller karbon, er dette ikke en enkel øvelse - noe jeg kommer tilbake til i denne artikkelen. Vi erkjenner at dette bare er begynnelsen, og at det fortsatt er visse forbehold når det gjelder hvordan vi kan sammenligne dataene.
For hver m³ betong vi river og erstatter med ny betong, slipper vi ut rundt 300 kg ny CO₂e.
Likevel deler vi dataene og grensesnittene våre nå uten begrensninger, fordi vi erkjenner at det haster og er viktig å håndtere klimaendringene, og at det krever at bransjen samarbeider og jobber sammen.
Som et internasjonalt design- og ingeniørkonsulentfirma har Rambøll byggeprosjekter over hele verden. Stadig flere av disse prosjektene inkluderer en CO2-vurdering, og det er disse dataene Rambøll nå gjør fritt tilgjengelige i anonymisert form fra +130 prosjekter over hele verden.
CO2mpare er derfor utviklet for å gjøre det mulig å samle og organisere ulike prosjekter med ulike karbonvurderinger, slik at de kan sammenlignes.
Dette er en oppfølging av arbeidet fra 2023, da Rambøll publiserte et whitepaper om noen av utfordringene knyttet til de mange ulike metodene for CO2-vurderinger og deres ulike omfang.
I denne artikkelen vil jeg forklare hvordan du kan begynne å bruke databasen i dag for å få en bedre forståelse av den gjennomsnittlige karbonpåvirkningen fra spesifikke bygningstyper.
I vårt nåværende datasett er det noen trender som skiller seg ut.
For det første ser vi klare bevis på de enorme potensielle karbonbesparelsene som kan oppnås ved å renovere bygninger sammenlignet med å bygge nytt. Det er et ytterligere bevis på at våre eksisterende eiendeler og bygninger har en verdi som kan beholdes - i form av det innebygde karbonet som allerede er investert i dem. For hverm3 betong vi river og erstatter med ny betong, slipper vi for eksempel ut rundt 300 kg nyCO2e, så alle bygninger og elementer som vi kan beholde og gjenbruke, kan hjelpe oss med å spare disse utslippene.
Les også om dette: Et lavkarbonhjem er bygget på data
Oppussing og transformasjon av eksisterende bygninger er et område som Rambøll jobber aktivt med, og som vi støtter kundene våre med. Rambøll ser på dette som en viktig mulighet til å spare karbon, verdi og ofte også kostnader.
Databasen inneholder for øyeblikket 138 ulike byggeprosjekter i Nord-Europa, men vi fortsetter å samle inn data fra alle regioner for å bygge opp et bredere internasjonalt datasett som kan utvide CO2mpare ytterligere og gjøre den enda mer nyttig.
Dette understreker hvor viktig det er å få mer og bedre data om karbonutslipp fra både renoveringsprosjekter og nybyggprosjekter. Dette er en utfordring, ettersom ombyggingsprosjekter ofte er unike og omfatter en rekke ulike nivåer av inngrep, i tillegg til at de ofte er en del av et tilbyggsprosjekt. Vi har lagt inn funksjonalitet i databasen vår som gjør det mulig å isolere renoveringsdelen av et prosjekt, slik at vi i fremtiden kan filtrere etter hvert som vi bygger opp data fra hybridprosjekter. Det er også sannsynlig at vi vil se tiltak for å begrense karbonforbruket i renoveringsprosjekter og nybyggprosjekter for å støtte opp om arbeidet med å holde seg innenfor det globale 1,5-graders karbonbudsjettet.
Når vi går gjennom dataene, ser vi også noen forskjeller mellom ulike land. Ta for eksempel Danmark og Storbritannia. Selv om det ved første øyekast ser ut til at prosjekter i Danmark har et langt lavere karbonfotavtrykk enn i Storbritannia, er det noen sannsynlige årsaker til de potensielle forskjellene. Databasen bruker karbonvurderinger som er utarbeidet som en del av nasjonalt anerkjente metoder, og selv om vi har forsøkt å minimere forskjellene i dataene, vil noen av dem bestå, for eksempel definisjoner av gulvareal og, i Danmarks tilfelle, behandlingen av biogent karbon. En mer sannsynlig årsak til forskjellene er derfor forskjeller i karbonfaktorene - også disse kan fastsettes på nasjonalt nivå eller avhenge av detaljnivået som er søkt oppnådd under vurderingen.
Fremover er ambisjonen at CO2mpare skal inkludere både materialdata og karbondata. Dette vil gjøre det mulig for brukerne å isolere forskjeller i karbonfaktor fra forskjeller i materialeffektivitet. Dette vil også gjøre det mulig å identifisere beste praksis både når det gjelder materialeffektive løsninger og materialer og produkter med lavest karbonutslipp.
Disse forskjellene forsterker ytterligere behovet for en mer nøyaktig og transparent metode for å vurdere bygningers karbonfotavtrykk, en metode som gjør det mulig å foreta objektive internasjonale sammenligninger. Slik det er nå, vil vi få to forskjellige karbonfotavtrykk hvis vi bygger to identiske bygninger i Danmark og Sverige, på grunn av hvordan hvert land regulerer standardene for livsløpsvurderinger.
I tillegg til data er det mange andre hull som må tettes. Det finnes for eksempel ikke noe internasjonalt omforent sett med standardtypologier for bygninger, og det er fortsatt variasjon mellom land og designdisipliner. Vi ser derfor på dette som det første skrittet mot en mer enhetlig tilnærming, noe som vil kreve at vi alle fortsetter å dele beste praksis på en åpen måte.
Vi oppfordrer deg til å begynne å utforske CO2mpare og bruke filtrene til å undersøke likheter og forskjeller. Rambøll vil oppdatere dette verktøyet med mer data og funksjonalitet i fremtiden for å forbedre kunnskapen om karbonutslipp. Dette vil hjelpe kundene våre og bransjen for øvrig med å akselerere avkarboniseringen av det bygde miljøet og nå våre kollektive mål.
Want to know more?
Paul Astle
Decarbonisation Lead
+44 7436 545367