Hvordan følge opp klimaavtalen fra Glasgow?

Etter uker med intense diskusjoner på COP26 klimatoppmøtet, la representanter fra 197 land frem Glasgow Climate Pact. De ferdigstilte også Paris-regelboken, et sett med enhetlige og internasjonalt godkjente standarder for karbonmarkeder, måling og rapportering av utslipp. Begge dokumentene representerer fremskritt i kampen mot klimaendringer, men mye mer handling er nødvendig for å begrense den globale oppvarmingen ved 1,5 °C (34,7 °F) over førindustrielt nivå.

På toppmøtet trakk Rambøll oppmerksomheten mot to sentrale områder for klimatiltak: (1) Dekarbonisering av byggmiljøet, og (2) oppskalering av grønn energibruk samtidig som motstand mot klimaendringer styrkes. Teknologier for å oppnå storskala karbonreduksjoner i disse sektorene eksisterer allerede i dag.

En skikkelig godbit er reduksjon av de innebygde karbonutslippene knyttet til materialer og byggeprosesser gjennom hele livssyklusen til bygninger og infrastruktur. Innebygd karbon står for 11 % av globale klimagassutslipp, med byggsektoren alene ansvarlig for rundt 40 % av utslippene.

Ved bruk av nye og innovative materialer, sette karbonmål og budsjetter, samt spore karbonutslipp, kan privat sektor drive frem meningsfulle utslippsreduksjoner i bygg og konstruksjoner. Som Rambøll-sjef Jens-Peter Saul sa det på en rundebordskonferanse på høyt nivå på COP26:

"Det er på tide å utvide fokuset i konstruksjonen til å inkludere karbon og fokus på bærekraftige materialer. For eksempel, ved å bruke bærekraftig trevirke fra Norden alene, kan vi bygge fem byer som Glasgow hvert år! Det er på tide å gå videre med løsninger, og sørge for å fokusere på karbonbudsjettet sammen med de økonomiske kostnadene.”

I en nylig rapport viser Rambøll at det å implementere en sirkulær og regenerativ tilnærming i byggmiljøet er en sterk business case.

Den globale overgangen fra fossilt brensel til fornybar energi sto i sentrum på COP26-toppmøtet. Det var overveldende etterspørsel fra rike land og utviklingsland om å «fase ut» kull. Toppmøtets slutttekst ble imidlertid endret for å oppfordre til å "fase ned" uforminsket kullkraft, ettersom fremvoksende økonomier tror at kull fortsatt kommer til å være en del av deres energimiks i årene som kommer.

Utfordringen for privat sektor er å vise at fornybare energiløsninger i stor skala kan og bør erstatte kull på en kostnadskonkurransedyktig måte, samt transformere energiforsyningen i sektorer som er vanskelig å dekarbonisere. Vind- og solkraft, samt grønt hydrogen og Power-to-X kommer til å være helt avgjørende for den innsatsen.

Under dialoger på høyt nivå på COP26, understreket Rambøll COO Michael Simmelsgaard behovet for at privat sektor støtter en inkluderende og kostnadskonkurransedyktig grønn energiomstilling:

"Vi må utnytte vår kunnskap og industrielle høyborger, det være seg innen havvind, grønn hydrogen eller byggsektor, for å gjøre det mulig for andre land og selskaper å få fart på sitt dekarboniseringsarbeid. Vi må bevise at mer bærekraftige alternativer er mulige, så vel som kommersielt levedyktige. Og at vi kan levere disse løsningene raskere, i større skala og til beste for samfunnet og planeten vår. Samtidig må vi være oppmerksomme på at hvert land og selskap har sine egne utfordringer."

Danmark har for eksempel forpliktet seg til å bygge verdens første «energiøyer» som vil utnytte havvind til å produsere grønn strøm og grønn hydrogen. Rambøll støtter tett opp om en bærekraftig utbygging av energiøyer i både Nordsjøen og Østersjøen.

COP26 ble kritisert av klimaaktivister for ikke å levere karbonreduksjoner i den skalaen som er nødvendig for å håndtere klimautfordringene. Andre hendelseskritikk inkluderer å ikke forplikte seg til å fase ut olje og gass, enn si kull, og for ikke å mobilisere klimafinansiering for avbøtende og tilpasning.

Klimaaktivisten Greta Thunberg kalte konferansen for “en grønnvaskingsfestival for det globale nord.” Alok Sharma, presidenten for COP26-klimatoppmøtet, anerkjente slike følelser i sin siste tale og sa at han «forstår den dype skuffelsen» før han understreket at det er avgjørende «at vi beskytter denne avtalen.”

Likevel er det momentum på vei ut fra Glasgow, og enda større grunn for privat sektor til å trappe opp klimatiltakene, slik som Rambøll-direktør Jens-Peter Saul reflekterer over:

"Toppmøtet har svingt mellom optimisme og påstander om grønnvasking, samtidig som det tydeligvis har økt momentum for den globale grønne omstillingen. Men ambisiøs politikk er ikke det samme som implementering. I privat sektor må vi holde det vi lover. Vi må implementere grønne løsninger i stor skala for å akselerere reisen mot til en 1,5C-verden. Vi må gjøre det sammen med regjeringer og sivilsamfunn. Løsningene og teknologiene er tilgjengelige. Vi har grunn til å være optimistiske. Så la oss komme igang nå.”

For detaljer om Rambølls deltakelse på COP26 Glasgow, se her.

• Rundt 100 nasjoner lovet å redusere metanutslippene med 30 % av 2020-nivåene innen 2030.
• Mer enn 130 nasjoner lovet å stoppe og reversere avskogingen innen 2030.
• For første gang ble kull klassifisert som en versting for klimaendringene, og oppfordringer om å redusere investeringer i "ineffektive fossile brensler" ble fremsatt. Imidlertid ble Glasgow Climate Pact endret til å "fase ned" i stedet for å "fase ut" uforminsket kullkraft.
• I-land klarte ikke å holde løftet om å gi 100 milliarder dollar per år i klimafinansiering fra 2020-2025. Glasgow Climate Pact forplikter imidlertid I-land til å doble «tilpasningsfinansiering» – finansiering for å hjelpe landene med lavest inntekt med å forbedre klimamotstandskraften – til 40 milliarder dollar innen 2025.
• Alle UNFCCC-partene har mandat til å fremskynde handlinger og å heve klimamålene i tråd med 1,5°C oppvarming innen utgangen av 2022.

Paris-regelboken gir detaljerte retningslinjer som gjør Paris-avtalen 2015 operativ. Etter mange år med uenighet blant medlemslandene, ble Paris-regelboken vedtatt på COP26. Den fremmer klare, enhetlige og internasjonalt godkjente standarder for karbonmarkeder, måling og rapportering av utslipp. Globalt må utslippene kuttes med 45 prosent innen 2030 for å være på linje med 1,5°C.

Paris-regelboken setter en åpenhetsstandard for hvordan land måler og rapporterer utslippsreduksjoner under Parisavtalens rammeverk. Den inkluderer spesifikt prosedyrer for å sikre at karbonkreditter ikke telles to ganger av flere selskaper eller land. Den beskriver også at bilateral handel mellom land ikke vil bli beskattet for å bidra til å finansiere klimatilpasning, en kjerneforespørsel fra mindre utviklede land. Disse er avgjørende for å analysere klimaløftene og sikre robuste data om utslippsreduksjoner.

I tillegg er alle store utslippsaktører påkrevd å komme tilbake i løpet av 12 måneder, i stedet for den opprinnelige femårsperioden, for å redegjøre for FN hvordan deres økonomiomfattende politikk og planer stemmer overens med Parisavtalen. Egypt vil arrangere neste års COP27 fra 7. til 18. november 2022.