Jens Riis, Thomas Trier Hansen
2. januar 2024
CSRD: Dobbel vesentlighet handler i bunn og grunn om strategi og risikostyring
Med innføringen av Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) er børsnoterte selskaper og andre store selskaper forpliktet til å gi finansmarkedene og berørte interessenter åpenhet om sin påvirkning, risiko og muligheter knyttet til bærekraft. Hvis rapporteringen brukes på en fornuftig måte, kan den bidra til forretningsstrategiene og hjelpe selskapene med å prioritere ressursene sine på den mest effektive måten.
Dermed kan finansmarkedene ta informerte investerings- og lånebeslutninger som tar behørig hensyn til bærekraftsforhold. Selskapene bør gjøre dette ved å strømlinjeforme rapporteringen i henhold til kravene i de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS).
ESRS tar utgangspunkt i en dobbel vesentlighetsvurdering som gir informasjon om hvilke ESG-data som bør rapporteres på tvers av en rekke bærekrafttemaer, og utvikling av handlingsplaner for å redusere konsekvensene og utnytte mulighetene. Hvis du ønsker mer informasjon om innholdet i CSRD og rapporteringskravene i ESRS, kan du lese mer i vår redegjørelse.
I hovedsak er en dobbel vesentlighetsvurdering en analytisk prosess som identifiserer selskapers påvirkning på miljø og mennesker og de bærekraftsrisikoene og -mulighetene som selskapene er eksponert for eller kan utnytte i sin strategiutforming. Forholdet er illustrert nedenfor.
Dobbel vesentlighet, strategi og risikostyring
Gjennom prosessen med dobbel vesentlighet må selskapene kartlegge hvilken innvirkning de har på mennesker og miljø (i likhet med aktsomhetsvurderingsprosessen som er beskrevet i OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter), samt hvilke økonomiske risikoer og muligheter selskapene har knyttet til bærekraftsspørsmål.
Sluttproduktet av vurderingene kan deles inn i to hovedprodukter, nemlig en matrise for bærekraftig påvirkning (negativ/positiv) og en matrise for finansiell risiko/muligheter (finansiell vesentlighet). Se et hypotetisk eksempel nedenfor, som bygger på den underliggende ESRS-veiledningen om kartlegging av undertemaer og underundertemaer.
Vesentlighetsvurdering er et kjent verktøy som kan brukes som grunnlag for risikostyring og strategiutforming, spesielt innenfor bærekraft. Grunnlaget for vesentlighet er å identifisere potensielle eller faktiske påvirkninger som selskapet har på mennesker og miljø, noe som gjør det mulig å håndtere disse påvirkningene eller utvikle nye produkter/tjenester som har en positiv påvirkning, og evaluere dem basert på alvorlighetsgrad.
Hvis den dobbelte vesentlighetsvurderingen brukes riktig, kan den brukes i strategien og prosessen, og den kan gjøre det mulig for selskaper å prioritere ressurser på en effektiv måte for å redusere skadene på mennesker og miljø. Samtidig kan prosessen brukes til å skape en oversikt over hva selskaper aktivt kan gjøre for å være en positiv kraft og skape reelle positive effekter på samfunnet som helhet.
Den analytiske prosessen som gjennomføres for å kartlegge de økonomiske risikoene og mulighetene som følger av bærekraftsspørsmål, ligner på en klassisk risikostyringsprosess, nemlig evalueringen av økonomiske risikoer og hvor sannsynlig det er at de vil materialisere seg blant en kjerne av interessenter. Dette understøttes av kostnadsmodeller, klimarisiko- og sårbarhetsvurderinger, historiske kostnader ved rettssaker osv. På denne måten kan selskaper vurdere den økonomiske verdien av f.eks. tilgang til råmaterialer, CO2e-avgifter, trakassering av ansatte eller lignende.
På mulighetssiden gjennomføres en lignende prosess. Men i stedet for forsikringspremier og kostnadsmodeller som støtte for vurderingen, brukes strategirapporter, markedstrender og kunde-/forbrukerinnsikt til å vurdere de økonomiske mulighetene som ligger i å utvikle nye produkter, delta i initiativer i leverandørkjeden eller utvide virksomheten med nye tjenestetilbud. I bunn og grunn er dette informasjon som brukes til å informere om selskapets strategiske retning.
Derfor er det en umiddelbar utfordring for bedrifter å oppdatere risikostyrings- og strategiprosessene sine slik at de omfatter risikoer og muligheter knyttet til bærekraft. Dette vil gjøre det mulig for selskapene å bruke prosesser, terskelverdier og evalueringsmetoder for å anvende menneskelige ressurser og kapital på en verdidrevet måte.
Ved å integrere bærekraft i virksomhetens risikostyrings- og strategiprosesser kan selskaper prioritere bærekraftkonsekvenser, risikoer og klassiske forretningsrisikotemaer som talentforvaltning, valutakursrisiko, forbrukertrender osv. ved hjelp av de samme forretningsprosessene. I bunn og grunn gir dette ledelsen en ny dimensjon i styringen av virksomheten. En illustrasjon av hvordan dette kan se ut, er vist nedenfor.
Dobbelt vesentlighet, virksomhetsstyring og relevansen av bærekraftige finansteam
Integreringen av dobbel vesentlighet i den klassiske risikostyringsprosessen og rapporteringen som følger av den doble vesentlighetsvurderingen, reiser spørsmålet om hvor den bør forankres i organisasjonen.
Med tanke på det store skjæringspunktet mellom konsernfunksjonene som kreves for å utarbeide vurderingen, f.eks. finans, regnskap, controlling, bærekraft, strategi, risikostyring og investorrelasjoner, er det behov for å delegere ansvaret til personer (eventuelt en ny funksjon) som kan bygge bro mellom kunnskap, krav og perspektiver på tvers av selskapet. Dette kan være et bærekraftig finansteam, som sannsynligvis vil være forankret hos finansdirektøren i et tradisjonelt toppledelsesoppsett.
Etter hvert som organisasjonene forstår betydningen av dobbel vesentlighet, kan dette bli et sentralt ansvarsområde for bærekraftsdirektøren.
Dobbel vesentlighet - et nytt verktøy for toppledelsen
Innsikten fra DMA-prosessen er et viktig verktøy for toppledelsen når det gjelder å styre selskapet mot strategiske mål ved å utnytte bærekraft og økonomiske faktorer samtidig.
For å høste fordelene av dette er det noen lærdommer det er lurt å være oppmerksom på:
- Sørg for et tett samarbeid mellom relevante konsernfunksjoner, f.eks. strategi, risikostyring, finans, innkjøp og bærekraft, for å gjennomføre den doble vesentlighetsanalysen.
- Utnytt eksisterende strategi-, risiko-, bærekraft- og rapporteringsprosesser for å oppdatere og bruke resultatene av den doble vesentlighetsanalysen til å skape forretningsverdi.
- I økende grad bygge den doble vesentlighetsanalysen på data for å skape reell forretningseffekt
- Ha klare prioriteringer for hvilke påvirkninger som skal reduseres, og hvilke muligheter som skal prioriteres, basert på forretningsrelevans.
Vil du vite mer?
Thomas Trier Hansen
Chief Advisor
+45 51 61 23 59
Utvalgt innsikt
Utvalgt innsikt
Vi står klare til å gi deg en gjennomgang av plattformen.