Smarte tips for investorer

Av Jens Riis

EU-taksonomien har allerede hatt og vil fortsatt ha en betydelig innvirkning på kapitalallokering for investorer og verdsettelse av investeringer. Men hva vil konsekvensene være for investorer i aktiva som ikke er børsnoterte, og hvordan kan de holde seg i forkant når det gjelder bærekraft? Les videre for å få noen svar.

EU-taksonomien er dagens nye bærekraftsverktøy i finanssektoren. Gitt den økte oppmerksomheten fra eiendelseiere om bærekraft på bunnlinjen og skjerpet regulatorisk tilsyn med EUs Handlingsplan for bærekraftig finans, herunder Sustainable Finance Disclosure Regulation (SFDR), er det avgjørende at bærekraftseffekter av investeringer kvantifiseres og kommersialiseres for å oppnå verdi.

Så spørsmålet er hvilke konsekvenser EU-taksonomien vil ha, og spesifikt hvordan investorer i aktiva som ikke er børsnoterte kan fortsette å være foregangstakere når det gjelder bærekraftytelse. Denne artikkelen prøver å svare på disse spørsmålene med et eksplisitt fokus på implikasjonene og mulighetene for private equity- og infrastrukturfond.

ESG blir i økende grad ansett som en verdidriver for private equities når man evaluerer mulige oppkjøpsmål og når nye strategier implementeres i løpet av eierskap, ofte via utpekte bærekraftsprogrammer

Denne trenden stammer i stor grad fra endrede markedskrav og et økt ønske fra kapitaleiere om å foreta bærekraftige investeringer, og dermed krever private equities å styrke bærekraftsprofilen til porteføljeselskaper (PC-er).

Når man kombinerer denne trenden med SFDR sine krav til vurdering av viktigste negative virkninger (PAI) på bærekraft, er private equities mer fokusert på å levere bærekraftig verdi, noe som gjør ESG aktsomhetsvurdering til en integrert del av målscreening før inngått avtale.

Til tross for omfanget av bærekraftsrammeverk på markedet (SASB, GRI, SBTi etc.), finnes det ingen standardisert måte for private equities å måle bærekraftsytelsen ved sine ulike investeringer, og for eiendelseiere i å evaluere bærekraftytelsen til private equities.

Imidlertid, med gjennomføringen av EU Taksonomi og rapporteringskrav under SFDR, vil den faktiske ytelsen for klima- og miljømål bli en håndgripelig KPI

Eiere av aktiva som i økende grad allokerer kapital til klima- og miljømål, som illustrert av reduksjonsmålene til medlemmer av NZAOA, vil derfor ha målbare og standardiserte måter å evaluere ytelsen til private equities og underliggende PC-er.

Det forventes derfor at verdivurderingen av selskaper som har høy taksonomi-tilpasning vil øke, ettersom markedets etterspørsel etter produkter og tjenester blir større, men også fordi investorer i økende grad presser kapitalallokering mot slike selskaper. Sammenhengen mellom kapitaleiere, private equities og porteføljeselskaper er illustrert nedenfor.

Press nedover fra kapitaleiere på private equities har implikasjoner for nåværende og fremtidig fondsstrategi og følgelig størrelsen på investeringsområdet, ettersom kriterier for investeringer i klima- og miljømål sannsynligvis vil bli etterspurt fra aktivaeiere. Fondsstrategi og EU-taksonomi står oppført mer i detalj nedenfor.

SFDR har skapt like konkurransevilkår når det gjelder integrering av bærekraft i fondsstrategi, kapitalallokering og sporing av bærekraftsresultater. Nå må investorer og underliggende fond som vurderer de viktigste negative virkningene, klassifisere bærekraftserklæringene og markedsføringen av fondet deres med forhåndsdefinerte fondsegenskaper, nemlig artikkel 6, 8 eller 9 i SFDR.

Presset ovenfra og ned fra aktivaeiere for en bærekraftseffekt, som ble diskutert tidligere, vil etter vårt syn kreve at private equities lanserer enten Art.8- eller 9-fond, og til slutt oppdaterer gjeldende fondsrammeverk. Slik tilfredsstiller de investorene gjennom økt kapitalallokering til klima- og miljømål og dokumentere innvirkning ved å rapportere om taksonomi-tilpasning. SFDR-produktklassifiseringer skisseres i avsnittet under.

For finansmarkedsdeltakere som investerer i børsnoterte aktiva vil tilgang til taksonomidata, og dermed informasjon om porteføljetilpasning, være tilgjengelig gjennom ulike dataleverandører.

Det finnes derfor ikke noe umiddelbart behov for investorer for å engasjere seg med investeringsselskaper for å kreve rapportering om tilpasning til taksonomien for SFDR Art. 8 og 9 formål (se rapporteringskrav lenger ned i artikkelen). Men for at private equities skal kommersialisere og få verdi fra sine bærekraftsprogrammer, er det behov for å integrere taksonomien. Og slik dermed bidra til effektiv investorkommunikasjon og verdivurdering av porteføljeselskaper.

Integrering av taksonomi i bærekraftsprogrammer innebærer at strategier må revurderes, med refleksjon i CAPEX, og en rapporteringsøvelse for taksonomi-tilpasning må utføres. Strukturen for rapportering om taksonomi-tilpasning for et finansielt produkt er skissert nedenfor.

Spesielt for investeringer i sektorer der det er vanskelig å redusere utslipp (tung industri; sement, stål og kjemikalier og tungtransport; busstransport, lastebiltransport, frakt og luftfart), vil taksonomien spille en sentral rolle i å avgjøre om bærekraftige fondsstrategier, jfr. artikkel 8 eller 9, hvis den implementeres.

Når investorer gjennomfører investeringer i sektorer der det er vanskelig å redusere utslipp, bør investorer ta hensyn til kostnadene ved å utvikle og gjennomføre en klimaomstillingsplan med det formål å gjøre selskapet i stand til å møte markedets krav til bærekraftige produkter og tjenester. Når den typiske 5-årige private equity-perioden avsluttes, vil implementering av klimaomstillingsplanen reflekteres i Taksonomi-justert CAPEX, som et bevis på implementering av strategien.

Etter vårt syn vil dette ikke alene øke andelen taksonomitilpasning av investorers bærekraftige fondsstrategier, men også bidra til økt verdivurdering, ettersom det vil bli konkurranse om å allokere kapital til klima- og miljømål. Nedenfor har vi vist et eksempel på rapporteringskrav for Art. 8 og 9 produkter etter siste ESMA-retningslinjer.

Det er vår forventning at offentlige anskaffelser i økende grad vil bli allokert til produkter og tjenester som bidrar til klima- og miljømål. Dette illustreres av EUs gjenopprettingsplan etter COVID-19. Her vil 30 % av pakken på 806,9 milliarder euro bli tildelt slike mål. For bedrifter som ønsker å få tilgang til lignende midler for prosjekter, spesielt innenfor overgangsteknologier og sektorer der det er vanskelig å redusere utslipp, vil muligheten til å vise og dokumentere taksonomitilpasning være en fordel og sannsynligvis et kriterium for å søke fremover.

Videre, når vi legger inn bud på infrastrukturprosjekter (offshore vind, broer, veier osv.) forventer vi også at taksonomi-tilpasningen er en viktig parameter for endelig utvelgelse, da det viser hensyn til den faktiske bærekraftseffekten av prosjekter på tvers av klima- og sosiale mål.

Regjeringer bidrar dermed til forretningsgrunnlaget for taksonomi-tilpasning ved å integrere det i offentlige anskaffelser og evalueringer av budrunder, samtidig som de sørger for at de overholder nasjonale mål for CO2e-reduksjon og relaterte mål om sirkulær økonomi og biologisk mangfold.

EUs taksonomi og SFDR endrer fundamentalt spillereglene for hvordan privat og offentlig kapital investeres og måles på bærekraftseffekter. Det er derfor viktig at investorer inkluderer bærekraftshensyn basert på EU-taksonomien i sin fondsstrategi, bærekraftsprogrammer for PC-er og bud på store infrastrukturprosjekter, da dette etter vårt syn vil øke avkastningen og sannsynligheten for å vinne offentlige anbud.

> Få en rask oversikt over hvordan Rambøll kan hjelpe deg med taksonomien